Sp-ordfører: Lakseskatten kan sende Sp ut av regjeringen

– Et ran av kysten, sa Prestbakmo og mange andre Sp-ordførere da regjeringen presenterte sitt forslag til grunnrenteskatt på havbruk.

Forslaget omfatter produksjon av laks, ørret og regnbueørret og innebærer at grunnrenten skattlegges med en effektiv sats på 40 prosent. Reglene er utformet slik at bare de største aktørene vil betale grunnrenteskatt. Det skjer ved at det gis et bunnfradrag på mellom 4.000 og 5.000 tonn produsert laks.

Prestbakmo mener det er mange misforståelser i denne saken, og at Finansdepartementet ikke har tatt inn hele bildet.

– Finansdepartementet har nok regnet på shillingen, men ikke på de samfunnsmessige konsekvensene langs kysten, sier hun.

Hun synes det er blodig urettferdig at lokalbedriftens Salaks' overskudd, som tidligere har vært investert i lokalsamfunnet, skal omfordeles gjennom inntektssystemet og gå til de mest folkerike kommunene.

– Det er summen av de økte skattene og avgiftene som blir tung for de familieeide bedriftene rundt kysten. De skal betale formuesskatt, produksjonsavgift for de første 5.000 tonnene, og grunnrente for det over 5.000 tonn, sier Prestbakmo.

Nettverket for fjord og kystkommuner hadde møte med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) denne uka.

– Hva sa han til dere da?

– Han sa at høringen var reell, og at han var interessert i regnestykkene og eksemplene vi hadde. Vi skal gi ham innspill, for vi kystordførerne som møtte ham, ønsker å spille våre folk gode. Jeg tror faktisk ikke at vi har en politisk ledelse i Finansdepartementet som ønsker å rasere kystsamfunnene, sier Prestbakmo.

Hvis lakseskatten blir stående, tror hun derimot at det er egnet til å stille spørsmål ved Senterpartiets deltakelse i regjering.