Nyheter
Slakter boligpolitikken
Staten deler ut 6,3 milliarder kroner til vanskeligstilte på boligmarkedet uten å nå fram til mange av dem som trenger det mest.
Både Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Husbanken og kommunene får det glatte lag i en fersk rapport fra Riksrevisjonen:
* Mange vanskeligstilte faller utenfor Husbankens ordninger, fordi
- de ikke har råd til å betjene startlån og/eller
- de oppfyller ikke reglene for bostøtte
* Det er stor mangel på kommunale utleieboliger.
* De som finnes har ofte dårlig standard og bomiljø
* Mange bor midlertidig på hospits, campingplasser, hotell el.l.
* Mange søkere til kommunale boliger settes på venteliste uten skriftlig avslag og informasjon om klageadgang
* Både KRD og Husbanken mangler kunnskap om behov og resultater i det boligsosiale arbeid.
* KRD mangler konkrete mål for det boligsosiale arbeidet
Riksrevisjonen har trukket sine konklusjoner på bakgrunn av en spørreundersøkelse i 192 kommuner, samt intervjuer og gjennomgang av saksmapper i fem, større kommuner.
Det overordnede spørsmålet for undersøkelsene har vært om vanskeligstilte på boligmarkedet får tilstrekkelig hjelp, i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Svaret på det er et klart og tydelig nei, ifølge riksrevisor Jørgen Kosmo, som legger ansvaret på Kommunal- og regionaldepartementet.
- Departementet har ikke vært nok målrettet i styringen av det boligsosiale området. Resultater av dette er at mange ikke får den hjelpen de trenger, sa Kosmo ved framleggelsen.
- Jeg er glad for at Riksrevisjonen har gått igjennom situasjonen på boligfronten. Dette er nyttig i mitt arbeid med å knytte virkemidlene bedre sammen, sier kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa.
Hun viser til at hun har tatt initiativ til en gjennomgang av Husbankens ordninger. Hun vil også endre Husbankens organisasjonsform, for å få sterkere politisk styring over den. Dette er nå på høring.
- Mitt ansvar er framtiden. Det boligsosiale arbeidet er en meget viktig del av regjeringens innsats mot fattigdom, sier Kleppa.