Sivilombudet vil undersøke Vestlands nye dispensasjonspraksis

– Det faller utenfor Sivilombudets oppgave å overprøve forvaltningens ressursbruk og prioriteringer, så lenge de ligger innenfor gjeldende rettslige rammer og kravet til god forvaltningsskikk. Undersøkelsen gjelder derfor det rettslige grunnlaget for Statsforvalteren i Vestlands praksisomlegging, sier sivilombud Hanne Harlem.

Nylig sendte hun et brev til Statsforvalteren i Vestland der hun ber om svar på flere spørsmål i forbindelse med at Statsforvalteren endrer sin praksis knyttet til høring av dispensasjonssaker.

Dropper høring

Bakgrunnen for at Sivilombudets undersøkelse er at Statsforvalteren i Vestland tidligere denne måneden sendte ut et brev til samtlige kommuner i fylket der det blant annet ble informert om at Statsforvalteren ikke lenger vil be om å få dispensasjonssaker på høring før kommunene gjør vedtak. 

– Det er viktig for oss at kommunene kan håndtere mest mulig selv, uttalte statsforvalter Liv Signe Navarsete i forbindelse med endringene. 

Navarsete forklarte praksisomleggingen med regjeringens tillitsreform, og at de ønsker å få frigjort mer tid til veiledning av kommunene i plan- og dispensasjonssaker.

I brevet listet hun opp følgende endringer:

• Som utgangspunkt vil vi ikke lenger uttale oss før kommunene gjør vedtak i dispensasjonssaker.
• Vi ber heller ikke lenger om å få tilsendt alle søknader om dispensasjon i forkant av vedtaket.
• Kommunene kan likevel be om høringsuttalelse i konkrete saker eller be om veiledning om særlige fagtema, dersom det trengs.

Tre spørsmål

Sivilombudet har tre spørsmål som de ønsker at Statsforvalteren skal svare på:

1. Har Statsforvalteren vurdert om plan- og bygningsloven § 19–1 siste punktum pålegger kommunene en plikt til å forelegge dispensasjonssaker som er omfattet av bestemmelsen for de berørte statlige og regionale myndighetene før det fattes vedtak i saken? Dersom Statsforvalteren mener det ikke foreligger en slik plikt, ber vi om at svaret begrunnes. 

2. I Ot.prp. nr. 32 (2007–2008) står det på side 242 at «[k]ommunen, regionen og berørte statlige fagmyndigheter bør samarbeide for å finne fram til praktiske rutiner for å avklare hvilke saker som skal forelegges». Mener Statsforvalteren dette åpner for at kommunene kan avtale med de aktuelle statlige og regionale myndighetene at ingen saker skal forelegges? Vi ber Statsforvalteren vurdere dette i sammenheng med spørsmål 1, om hvorvidt kommunene har en plikt til å forelegge enkelte dispensasjonssaker for berørte statlige og regionale myndigheter. 

3. Mener Statsforvalteren at det kun er opp til Statsforvalterens skjønn om det skal inngis en uttalelse i sakene som kommunene forelegger etter plan- og bygningsloven § 19–1 siste punktum? Eller har Statsforvalteren i visse tilfeller en plikt til å inngi en uttalelse i disse sakene? Svaret bes begrunnet.

Svarfristen er 15. februar.