Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum presenterer regjeringens forslag til grunnrenteskatt for havbruk (lakseskatten) på en pressekonferanse i Marmorhallen tirsdag morgen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum presenterer regjeringens forslag til grunnrenteskatt for havbruk (lakseskatten) på en pressekonferanse i Marmorhallen tirsdag morgen.

Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Regjeringen foreslår lakseskatt på 35 prosent

Regjeringen foreslår en grunnrenteskatt på norsk havbruk på 35 prosent. Det er lavere enn høringsforslaget på 40 prosent. Minst halvparten skal tilbake til kommunene.

– Selv om grunnmodellen ligger fast, har vi lyttet til innspill fra høringsrunden. Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse tirsdag morgen.

Han bekrefter at regjeringen vil ha en skattesats på 35 prosent, noe som er litt lavere enn først antydet. Inntekter vil basere seg på markedsverdi på merdkanten, som selskapene selv setter for 2023. Fra neste år vil regjeringen opprette et uavhengig prisråd.

Mer til kommunene

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) bekrefter at halvparten av inntektene skal gå til kommunesektoren.

– Det har vært helt sentralt å sikre at vertskommunene skal sitte igjen med mer inntekter, som de kan bruke på skole, eldreomsorg og andre viktige velferdstjenester for innbyggerne sine. Minst halvparten av inntektene som kommer inn, skal tilbake til kommunesektoren, sier Vedum.

Kritikk

Lakseskatten har tidligere fått sterk kritikk fra fiskerinæringen, blant annet fordi den legger opp til et bunnfradrag som skal skjerme de mindre oppdrettsselskapene. Opprinnelig antydet regjeringen at skatten ville ligge på 40 prosent.

Forslaget skal gjennom en stortingsbehandling. Men ettersom regjeringens støtteparti SV er for en slik skatt, blir forslaget trolig vedtatt.

Høyre vedtok på sitt landsmøte i helgen å si nei til regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk.

Dette er regjeringens forslag:

  • Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringer som kun benyttes i sjøfasen.
  • Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent, det vil si lavere enn høringsforslaget på 40 prosent.
  • For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2023, gis det fradrag gjennom avskrivninger av gjenstående skattemessige verdier.
  • Det gis ikke fradrag for verdien av matfisktillatelser, men det gis et sjablongfradrag i inntekt for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018/2020 og tildelt ved fastpris i 2020. Fradraget settes til 40 prosent av faktisk innbetalt vederlag til staten fordelt over fem år og er en endring fra høringsforslaget.
  • For å fastsette rett inntekt opprettes et uavhengig prisråd. Rådet gis i oppgave å fastsette markedsverdier ved merdkanten for laks, ørret og regnbueørret fra 2024. Forskrift om prisråd vil bli sendt på høring. For 2023 setter selskapene selv markedsverdier ved merdkanten, som skal legges til grunn i skattemeldingen i tråd med alminnelig egenfastsetting. Regjeringen har gått bort fra forslaget om normpriser basert på Nasdaq-priser.
  • Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt ved opphør vil utbetales. Departementet vil vurdere hvordan et opphørskrav skal kunne pantsettes.
  • Et bunnfradrag på 70 millioner kroner vil sikre at bare selskaper med store overskudd betaler grunnrenteskatt. I høringsnotatet var det skissert bunnfradrag på enten 54 millioner kroner eller 67,5 millioner kroner.