Regjeringen: Barns behov skal vektlegges mer i smittevernkriser 

Det foreslår regjeringen i utkastet til ny smittevernlov.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) erkjente at barn og unge ikke ble godt nok skjermet da omfattende smitteverntiltak ble satt i verk under pandemien. Det viste blant annet skolenedstengningene, påpeker han.

En ny smittevernlov må vektlegge hensynet til barn og unge tyngre, understreker han.

– Det er et mål at barn skal få bevare en mest mulig normal hverdag også under en krise. For å styrke bevisstheten om dette, foreslår vi å lovfeste også i smittevernloven at man skal vurdere og avveie hensynet til barns beste og andre samfunnsmessige konsekvenser når smitteverntiltak skal iverksettes, sier Vestre i en pressemelding.

les også

Staten har brukt tre år på å oppdatere tall på utskrivnings­klare pasienter uten å lykkes

Flytter ansvaret opp til regjeringsnivå

Smittevernloven har vært gjenstand for omfattende diskusjon etter pandemien. Det var ikke regjeringen som formelt fattet vedtaket om å stenge ned Norge. Det ble gjort av Helsedirektoratet med hjemmel i smittevernloven.

Dette vil regjeringen nå endre på.

– Det skal være regjeringen og bare regjeringen som skal kunne vedta inngripende smitteverntiltak, sier Vestre.

Det foreslås å lovfeste at det er regjeringen, ikke underliggende etater, som har ansvaret for nasjonale smitteverntiltak. I tillegg sikrer regjeringen gjennom de nye lovene bedre medvirkning og åpenhet – og mer involvering av Stortinget.

– Det aller viktigste er at vi skal være bedre forberedt og enige om spillereglene når neste krise kommer. Hvem som skal gjøre hva når, sier helseministeren.

les også

Flere enn 70.000 har fått fastlege i år

Vil styrke Stortingets rolle

Smittevernloven gir regjeringen en rekke fullmakter. I arbeidet med lovendring har Helse- og omsorgsdepartementet sett på om alle er nødvendige eller om noe heller bør besluttes av Stortinget.

For ekstraordinære unntakssituasjoner hvor det haster så mye å innføre nødvendige tiltak at det ikke vil være tid til å gjennomføre en ordinær lovprosess, foreslår regjeringen at det fortsatt skal være åpning for nødrettshjemler. Under strenge vilkår kan regjeringen dermed fravike loven.

– Vi foreslår å styrke den parlamentariske kontrollen og klargjør hvilke tiltak regjeringen kan innføre etter fullmakt. Blant annet foreslår vi å lovfeste en særskilt meddelelsesplikt overfor Stortinget dersom regjeringen beslutter innføring av svært inngripende tiltak, sa Vestre.

Forslag om å endre loven, omfatter også helseberedskapsloven. Der er det behov for mindre endringer, mener Vestre.

Lovene sendes nå på høring, med frist 8. april 2026.