Flere partier vil skrote helseforetaksmodellen helt etter at regjeringens ekspertutvalg la fram sine anbefalinger.
– Høyre og Arbeiderpartiet har altfor lenge forsvart foretaksmodellen. Dette utvalget setter to streker under svaret: Modellen er utdatert og klar for utskifting, sier KrFs helsepolitiske talsperson Ida L. Røse.
Hun mener strukturene i Sykehus-Norge må bygges opp på nytt, og at det må følge nok penger med.
Helsereformvalget la mandag fram sine konklusjoner. De vil blant annet legge det overordnede ansvaret for sykehusene direkte til staten og at sykehusene og kommunene må samarbeide tettere.
– Jeg er skuffet over at utvalget ikke går lenger i å skrote foretaksmodellen. I dag styres sykehusene av direktører som ikke er valgt av folket. Vi må ta tilbake demokratisk kontroll over denne sektoren, sier Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe.
Kommunesammenslåing?
Toppe reagerer på at utvalget mener at mange av dagens kommuner er for små til å følge opp ansvaret i en ny organisering.
– Kommunesammenslåing er ikke veien å gå, sier hun.
Venstre-leder Guri Melby er helt uenig:
– Du får ikke sterke fagmiljøer i en kommune med to tusen innbyggere. Utvalget sier det alle vet: skal eldrebølgen møtes der folk bor, må kommunene bli større. Venstre har ment det lenge. Spørsmålet nå er om Arbeiderpartiet er enig, sier hun.
Vestre: – Invitasjonen står ved lag
Ekspertanbefalingene skal nå ut på høring, og deretter er regjeringens mål at det skal munne ut i et bredt forlik i Stortinget om en ny helsereform.
– Invitasjonen til bredt politisk samarbeid om dette står ved lag. Det håper jeg at vi kan gjøre sammen, sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) etter å ha tatt imot anbefalingene.
SV mener at tiden er moden for et oppgjør med dagens helseforetaksmodell.
– Mener en alvor med å få på plass den største helsereformen på 25 år, må det tas et oppgjør med dagens helseforetaksmodell. Det er den som har satt sykehus og pasientsikkerhet i en uholdbar situasjon, sier SVs helsepolitiske talsperson Kathy Lie.
Høyres helsepolitiske talsperson Erlend Svardal Bøe mener helsetjenesten kan styres bedre, og at det trengs forbedringer. Men:
– Den viktigste diskusjonen som kommer ut fra utvalgets arbeid, kan ikke være hvordan vi tegner organisasjonskartene i helsetjenesten, men hvordan vi løser problemene som pasienter, pårørende og helsepersonell opplever i dagens helsetjeneste, sier han.
Rødt mener at ballen nå ligger hos regjeringen.
– Vi har hatt årevis med kutt, nedleggelser og sentralisering, uten at politikerne har stått til ansvar. Utvalget peker på behovet for mer demokratisk styring. Nå kan ikke regjeringen gjemme seg bak helseforetakene lenger. Helsereformen må bli en demokratireform, sier helsepolitisk talsperson Seher Aydar i Rødt.
KS: – Ser utfordringen
KS har også kommet med reaksjoner på ekspertanbefalingene. De er glad for at det foreslås at kommunene beholder ansvar for helsetjenester nesten som i dag, men advarer sterkt mot å flytte legevakten til staten.
Når det gjelder beskjeden om at enkelte kommuner er for små, er KS mer avventende:
– KS ser denne utfordringen og har derfor denne høsten invitert lokalpolitikere i hele landet til å diskutere sterkere samarbeid og større kommuner. KS har ikke tatt stilling til hva som er riktig løsning, men mener kommunene selv må ta denne diskusjonen.
LHL: – Ikke gå i skyttergravene
Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag (LHL) kommer med en klar oppfordring til politikerne:
– Nå må ikke politikerne gå rett i skyttergravene om foretaksmodeller, forvaltningsnivåer og hvem som skal ha ansvar for hva. Det er viktige spørsmål, men de må ikke overskygge det reformen egentlig handler om, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL.
– Partiene må sette seg rundt samme bord og finne en felles, langsiktig løsning som gjør at pasientene slipper å være kasteballer mellom ulike tjenester. Dette må bli pasientenes helsereform.
Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk SykepleierforbundFoto: Terje Lien
Sykepleierforbundet mener at utvalget undervurderer sykepleiernes arbeid:
– Utvalget vil ha helhet, men undervurderer arbeidet sykepleierne gjør for å skape den. Når dette arbeidet ikke får plass i organiseringen, bemanningen og finansieringen, risikerer reformen å videreføre bruddene den skal løse, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund.
Endret organisering av spesialisthelsetjenesten : Legge ned de regionale helseforetakene og overføre ansvaret for spesialisthelsetjenesten til Helse- og omsorgsdepartementet. De lokale helseforetakene videreføres som egne rettssubjekter med styre, men antallet kuttes fra 20 til mellom 10 og 15.
Én lov : Erstatte dagens to tjenestelover med én felles helse- og omsorgstjenestelov for å sikre mer helhetlige og sammenhengende tjenester på tvers av forvaltningsnivåene.
Årlig stortingsmelding : En fast, årlig helsetjeneste- og omsorgstjenestemelding til Stortinget for å gi politikerne et samlet grunnlag for å drøfte utvikling, kapasitet, ressursbruk og investeringer på tvers av hele helsesektoren.
Større og mer robuste kommuner : Utvalget slår fast at mange små kommuner er for sårbare til å håndtere framtidens helseutfordringer og anbefaler kommunesammenslåinger for å sikre tilstrekkelig kompetanse, kapasitet og fagmiljøer.
Fortsatt delt sørge-for-ansvar : Videreføre det todelte ansvaret, der kommunene har sørge-for-ansvaret for primærhelse- og omsorgstjenestene, mens staten har ansvaret for spesialisthelsetjenesten.
Nærhelsetjeneste : Etablere nærhelsetjenester der kommuner og helseforetak avtaler å planlegge, organisere og yte tjenester i fellesskap tettere på innbyggerne – spesielt rettet mot pasienter med store og sammensatte behov.
Digitalt løft : Sterkere nasjonal styring og felles standarder, etablering av regionale IKT-virksomheter samt en nasjonal datadelingsplattform for å sikre sømløs deling av helseopplysninger i sanntid.
Sammenhengende akuttkjede : Ansvaret for legevakt og legevaktsentraler overføres til spesialisthelsetjenesten, kombinert med færre og større AMK-sentraler samt en felles digital inngangsport for innbyggerne.
Styrket psykisk helsevern : Økt døgnkapasitet for personer med alvorlige psykiske lidelser samt at spesialisthelsetjenesten overtar ansvaret for pasienter under tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold ved å etablere egne overgangs- og sikkerhetsboliger.
Mer forutsigbart for private : Mer langsiktige avtaler med private aktører (særlig ideelle), samt at private med offentlig avtale gis myndighet til å vurdere pasienters rettigheter på lik linje med helseforetakene.
