Profesjonene kan torpedere reformen

Det sier kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til Kommunal Rapport, etter at hun fredag la fram regjeringens stortingsmelding om samhandlingsreformen, sammen med helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) og statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Reformen gir kommunene et langt større ansvar for innbyggernes helse enn i dag. Kleppa mener det vil føre til at folk får flere, bedre og tidligere helsetjenester, der de bor, og at det øker mulighetene til å forebygge sykdom.

- Økonomien kritisk

Kleppa slår fast at reformen er krevende for kommunene, både økonomisk og når det gjelder å skaffe nok kompetanse. De fleste høyt utdannede ønsker seg til større fagmiljøer og vil ikke arbeide i kommunene, viser undersøkelser.

Det aller mest kritiske punktet i reformen er likevel økonomien, mener Kleppa. I meldingen er det ikke varslet noen investeringstilskudd til kommunene, for å bygge opp distrikts- og lokalmedisinske sentre, med avansert medisinsk utstyr.

- Dette er noe vi kan bli nødt til å se nærmere på når vi skal finsikte ulike finansieringsmodeller, varsler Kleppa overfor Kommunal Rapport.

Samhandlingsreformen skal etter planen innføres fra 2012. Men kommunene skal alt fra neste år få tilført 230 millioner kroner til forebyggende helsearbeid, med sikte på å gi tettere oppfølging av risikogrupper og personer i tidlig fase av sykdomsutviklingen. Hensikten er å spare framtidige sykdomsinnleggelser.

Fra 2012 skal 20 prosent av sykehusfinansieringen kanaliseres gjennom kommunene, enten for alle pasienter, eller for enkelte pasientgrupper og diagnoser, som kan behandles like godt eller bedre i kommunehelsetjenesten. Hensikten er å motivere kommunene til å forebygge sykdom og til å bygge opp egne tilbud, som er billigere for samfunnet og bedre for pasienten og de pårørende.

Hvis endringen i finansieringen skal gjelde alle pasientgrupper, betyr det at kommunene overtar 13 milliarder kroner av sykehusenes budsjetter i 2012.

Videre skal kommunene overta hele finansieringen av utskrivningsklare pasienter.

- Helseutgiftene vil fortsette å vokse. Men det blir litt mindre mer enn det ellers ville blitt, understreker helseministeren.

Veksten i helseutgiftene skal heretter i hovedsak skje som en økning av de frie midlene til kommunene.

Begrepet «helsekommune», er ikke brukt i meldingen, og det er heller ikke satt noen grense for hvor mange innbyggere som må inngå i et kommunehelsesamarbeid. Men kommunene må samarbeide, både med hverandre og med helseforetakene. Samarbeidsavtalene skal godkjennes i departementet, som også vil føre tilsyn med at de skjøtter sine oppgaver.