Pioner for helsesamhandling (kandidat 4: Helge Garåsen)

Tirsdag denne uka var Garåsen tilbake i Trondheim sammen med statsråden, til den offisielle åpningen av det splitter nye Øya helsehus.

Det var her den ferske helse- og omsorgsministeren lanserte sin nye, store Samhandlingsreform for to måneder siden. Her løftet Hanssen fram kommuneoverlege Helge Garåsen som eksempel på en lokal ildsjel som får til samhandling mellom kommune og sykehus på tross av systemet.

Så tok han med seg kommuneoverlegen til departementet, for å få hjelp til å lage et system som oppmuntrer til samarbeid, for å få mest mulig helse ut av pengene.

Svaret skal komme i april. I Trondheim fant de svaret for mer enn ti år siden.

Første samarbeidsavtale

Garåsen var med på å sette fart på helsesamhandlingen i Trondheim fra han ble kommuneoverlege i 1997. Samarbeidsutvalget mellom kommunen og St. Olavs Hospital hadde vært på plass siden 1994.

- Færre senger og kortere liggetid i sykehusene ga primærhelsetjenesten nye store helse- og omsorgsoppgaver, som ingen hadde svaret på hvordan skulle løses, risser Garåsen opp den historiske bakgrunnen.

Jus og økonomi må på plass, har statsråden lovet. I Trondheim er samarbeidsavtalen mellom formannskapet og St. Olavs Hospitals styre det juridiske grunnlaget. Det var den første avtalen av sitt slag i Norge. Finansieringsmodellen for Søbstad og Havstein sykehjem er spleiselag.

Når de har lyktes i Trondheim, skyldes det stor vilje til samarbeid i alle ledd - politisk, administrativt og faglig ute blant pasientene, mener Garåsen.

- Vi har samarbeidet tett og systematisk på ulike nivåer i lang tid. Vi kjenner hverandre, og det er stor takhøyde for å prøve nye ting, sier han.

Søbstad helsehus

Høsten 2001 hopet utskrivningsklare pasienter seg opp på St. Olavs Hospital. Samarbeidsutvalget satte ned en arbeidsgruppe som kom opp med en pakke samhandlingstiltak.

- Alle ble gjennomført i løpet av fire måneder, sier Garåsen.

Det største var opprettelsen av intermediæravdelingen ved Søbstad helsehus, som en av de første i landet. Pasientene som kommer hit er ferdig behandlet for den akutte sykdommen på sykehuset, men trenger kompetent oppfølging i en trygg atmosfære før de kan reise hjem.

- I helsehusene ser vi hele pasienten mer enn sykehuset kan - fysisk funksjonsevne, psykisk tilstand etter sykdommen og sosialt nettverk, legger Garåsen ut med sitt lavmælte, men brennende, engasjement.

Med flere leger, sykepleiere og fysioterapeuter er kompetansen høyere enn på vanlige sykehjem, men lavere enn på sykehus.

Øya helsehus skal ha samme funksjon, men er unikt fordi det er plassert midt blant 1.000 lærere og studenter som skal bli framtidens sykepleiere og leger fra Høgskolen i Trøndelag og NTNU.

- Førstelinjen i helsetjenesten har aldri gått hånd i hånd med utdanning og forskning på denne måten før. Målet er at det skal heve statusen på det å arbeide med eldre og funksjonshemmede, sier Garåsen.

Beviset

Han har brukt sin administrative tyngde til å få i stand samhandling. Parallelt har han brukt sin faglige tyngde til å dokumentere resultatene. Doktoravhandlingen han forsvarte ved NTNU i april, viser tydelig at intermediær behandling gir bedre resultater enn etterbehandling i sykehus.

- 142 pasienter som alle tilfredsstilte kriteriene for behandling på Søbstad, trakk lodd om etterbehandling her eller på sykehuset. Resultatet etter ett år var at færre i Søbstad-gruppen ble innlagt på nytt på sykehus, flere klarte seg selv uten kommunale omsorgstjenester og færre døde. Og behandlingen var billigere, oppsummerer Garåsen.

Denne klare dokumentasjonen gjør at Bjarne Håkon Hanssen var på trygg grunn da han i et intervjumed Kommunal Rapport tidligere i høst tok til orde for at alle kommuner bør ha tilgang til intermediær behandling.

- Dokumentasjon og brukerundersøkelser skal hjelpe oss til å jobbe enda klokere. Dette er en langsiktig strategi i Trondheim kommunes eldreplan. Vi bygger opp kompetanse for å stå bedre rustet når eldrebølgen setter inn for alvor - når jeg, og du, blir gamle, sier Garåsen.