Presset på det psykiske helsetilbudet for barn og unge øker, og Ukom mener situasjonen truer pasientsikkerheten.

Presset på det psykiske helsetilbudet for barn og unge øker, og Ukom mener situasjonen truer pasientsikkerheten.

Illustrasjonsfoto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Økende press på psykisk helsetilbud til barn og unge

Flere barn og unge har fått et økt behov for psykisk helsehjelp, og presset på tjenestene kan utfordre pasientsikkerheten, ifølge Ukom-rapport.

Rapporten følger opp fjorårets situasjonsbeskrivelse og viser at utfordringene i tjenestetilbudet truer pasientsikkerheten.

– Selv om pandemien er over for denne gang, vil ettervirkningene for barn og unge merkes i lang tid, sier direktør Pål Iden i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom).

Rapporten legger særlig vekt på tre utfordringer knyttet til barn og unge: Etterslepet etter pandemien som skaper økt ventetid, gapet mellom helsetilbudet i kommunene og tilbudet i spesialisthelsetjenesten, og økende prioriteringsutfordringer i de kommunale tjenestene.

Rapporten peker på flere risikofaktorer, blant annet økt press på utskriving av pasienter, mindre tid til hver pasient, lengre ventetid på behandling, manglende tilgang på kompetanse, mindre fleksibilitet og mindre ressurser til ettervern, oppfølgning og foreldreveiledning.

– Det er viktig at ledere i helse og omsorgstjenesten er oppmerksomme på disse risikofaktorene slik at pasientsikkerheten til barn og unge blir ivaretatt. På tvers av nivåene har vi et ansvar for at rammene er på plass, så neste generasjon får den helsehjelpen som nå trengs, sier Iden.

Flere henvises – og avvises

Også i fjor vår gjennomførte Ukom en kartlegging av situasjonen i tjenester rettet mot barn og unge med behov for psykisk helsehjelp. Den fortalte om økt tilstrømning av pasienter, særlig innenfor tilstander som alvorlige spiseforstyrrelser og selvmordsproblematikk i de yngre aldersgruppene.

Hvor lang eller bratt bølgen kom til å bli, var da usikkert. Den nye rapporten viser at antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) økte enda kraftigere i det andre pandemiåret.

Totalt mottok helseforetakene 33.634 nye henvisninger til BUP i 2021. Det er en økning på 20 prosent fra 2020 og kom på toppen av en økning på 7 prosent året før.

Tallene viser også at 8.388 henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien ble avvist. Dette er en økning på 18 prosent fra året før og tilsvarer en firedel av alle nye henvisninger.

Flere slitne foreldre

Det er store forskjeller mellom helseforetakene. Størst økning i antall nye henvisninger hadde helseforetak i Akershus, Oslo, Trøndelag og Bergen. Antall henvisninger som ble avvist, økte derimot mest i Helse Førde og Helgelandssykehuset, viser tallene Ukom har innhentet fra Norsk pasientregister.

Ukom har i februar i år gjennomført møter med regionale og lokale helseforetak, kommuner samt pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner. 

Ifølge Ukom forteller alle – uansett tjenestenivå – om flere henvisninger, at alvorligheten er høyere og at problemene oppstår ved yngre alder enn før. Forekomsten av spiseforstyrrelser er økende, og det er stor pågang på tjenestene og økende ventetider. 

Tjenestene har fått tilført mer penger, men sliter med å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Det samme meldte de om i fjor.

I tillegg melder de nå – etter to år med pandemi – om at flere foreldre kontakter helsestasjonen og forteller om psykiske plager. De forteller om flere slitne pårørende, mer ensomhet og utenforskap, økt skolevegring, flere henvisninger med mistanke om ADHD, og mer rus, selvskading og konflikter i hjemmet.

Må velge mellom å avhjelpe og å forebygge

Ukom har et klart inntrykk av at både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten gjør sitt ytterste for å møte behovene. 

Samtidig slår de fast at pågangen har vært større enn kapasiteten over tid, både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Også lavterskeltilbudene til frivillige organisasjoner har nå ventelister, noe de ikke skal ha.

Manglende kapasitet i helseforetakene fører til at kommunene må håndtere mer komplekse problemstillinger enn de er rigget for. Samtidig opplever de at de må velge mellom å gi lovpålagte tjenester til barn og unge med lettere til moderate psykiske helsebelastninger, og å arbeide forebyggende. 

Anbefaler å måle effekten

Den statlige undersøkelseskommisjonen ser likevel lys i mørket. Den mener pandemien har vist at det finnes vilje og evne til omstilling, og tror krisen kan lede til nytenking. Selv anbefaler den at helsetjenesten i større grad måler effekten av tiltak.

– Hvorvidt barn og unge som mottar behandling faktisk blir bedre og kommer seg videre i livet, er viktig å følge med på, i tillegg til venteliste- og aktivitetstall, påpekes det.

Samtidig advarer Ukom mot å tro at tilstrømningen av barn og unge til psykiske helsetjenester vil avta så snart pandemien er over. Mange vil ha behov for tjenester over lang tid. Det må settes inn ressurser til å gi dem forutsigbare rammer, fastslås det.

Ukom stiller også spørsmål ved om det er mulig å innføre et mer helhetlig helsetilbud, uten dagens sterke skille mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste.