Må være lett å be om hjelp

Med trippeldrapet i Tromsø som tungt bakteppe, la Rådet for psykisk helse ut på sin Norgesturné sist uke. I løpet av året skal «Kommunepatruljen» besøke lokalpolitikerne i 30 kommuner. Neste år blir det enda flere.

Alle steder vil de bli fortalt hvor viktig det er å bygge opp et godt lokalt tilbud innen psykisk helse, og å bygge ned tersklene som hindrer folk i å søke hjelp.

- Fjern krav om vedtak

Moss var første stopp, og ordfører Paul Erik Krogvold (Ap) fikk klar beskjed om hva han må gjøre. Kommunens tilbud til psykisk syke om aktiviteter og sosialt samvær er i dag bare åpent for personer med henvisning og kommunalt vedtak.

- Min konkrete utfordring til Moss er å oppheve alle slike krav, sa generalsekretær Bjørn Lydersen i Rådet for psykisk helse.

Han slo fast at alle kommuner bør ha et psykisk helsesenter, der alle kan få hjelp umiddelbart, også utenfor kontortid, uansett tilstand, alder og situasjon. Folk må ikke bare få medisinsk hjelp, men også praktisk hjelp til å takle hverdagen, påpekte Lydersen.

Han roste Moss for å delta i et pilotprosjekt rettet mot pasienter med tunge psykiatriske lidelser. Sammen med det lokale distriktspsykiatriske senteret og nabokommunene Rygge, Råde og Våler har de opprettet landets første ATC-team.

Alternativ til tvang

Metoden ATC (Assertion Community Treatment) er utviklet i England, der den kan vise til gode resultater. Teamet består av psykiatere, leger, psykiatriske sykepleier og vernepleiere, som oppsøker pasientene der de befinner seg, enten det er på gata eller i eget hjem. Hensikten er blant annet å passe på at de tar nødvendig medisin.

Både lavterskeltilbud og ATC-teamet i Moss passer perfekt inn i Bjarne Håkon Hanssens samhandlingsreform, der målet er forebygging og behandling på lavest mulig nivå. Helseministeren, som selv deltok på møtet i Moss, trakk fram dette som alternativet til mer tvang.

Han pekte på at Norge har flere tvangsinnleggelser enn andre land i Europa. Samtidig er det store forskjeller i Norge.

- Østfold bruker fire ganger så mange tvangsinnleggelser som Sogn og Fjordane. Tallene speiler ikke den psykiske helsen til østfoldingene, men at fagfolk driver litt for mye på egen kjøl, sa Hanssen.

Ved å kanalisere mer av pengene gjennom kommunene, vil han motivere dem til å satse stort på forebygging og tidlig innsats. Dette er ikke minst viktig innen psykisk helse, ifølge helseministeren.

Går ikke i fakkeltog

Ordfører Krogsvold tar gjerne et større ansvar for folks psykiske helse.

- En forskyvning av pengestrømmen fra sykehus til kommuner er helt nødvendig. Vi lokalpolitikere må få et annet eierforhold til dette og tenke mye mer helhet rundt hvert menneske, sier han til Kommunal Rapport.

Trippeldrapet i Tromsø gjør ham ikke mer engstelig for å påta seg økt ansvar for psykiatriske pasienter?

- Spørsmålet er hvor vi må sette inn ressursene for at vi skal hjelpe disse menneskene best mulig. Det er en utfordring vi må være villige til å ta.

Siv Jacobsen, som leder helse- og sosialutvalget i Moss, ville vite hva kommunen skal gjøre mens den venter på helsereformen. Hun fortalte at kommunen ikke har råd til å styrke tilbudet, slik den ønsker. Hun fikk omgående svar fra styreleder i Rådet for psykisk helse, Ansgar Gabrielsen, tidligere ordfører og helseminister:

- Det finnes ikke ett kommunebudsjett, der det ikke er mulig å flytte på noen kroner. Men de svakeste går ikke i fakkeltog og roper. Det påhviler oss som er ombudsmenn et ansvar for selv å kontakte dem som ikke har sterke pressgrupper bak seg, sa Gabrielsen.