Lønnsforhandlingene i Oslo kommune er i gang – dette er kravene

Unio Oslo kommune krever høyere ramme enn frontfaget «for å ta igjen tapt lønnsutvikling og sikre reallønnsvekst for alle med lang utdanning».

I tillegg krever Unio særskilte lønnsmessige tiltak med en prioritering av dem med høyskole- og universitetsutdanning og ekstra lønnsmessige tiltak i skoleverket.

Det sier leder for Unio Oslo kommune, Therese Thyness Fagerhaug, i en pressemelding.

Lønn som rekrutteringsmiddel

– I de siste tariffoppgjørene har det vært en lavlønnsprofil i Oslo kommune. Unios medlemmer har ikke fått uttelling for den kompetansen og det ansvaret de har. Dette har gått mest utover skoleverket, sier Thyness Fagerhaug.

Hun legger til at det også er viktig at tilleggene for ubekvem arbeidstid økes, slik at kompensasjonen gjenspeiler belastningen.

Ifølge Thyness Fagerhaug har Oslo problemer med å rekruttere og beholde ulike yrkesgrupper med høyere utdanning, særlig sykepleiere og lærere.

– Vi vet at lønn er et sentralt virkemiddel for å sikre riktig og nødvendig kompetanse. Det er derfor viktig for oss at lønnsutviklingen i Oslo kommune må være høyere enn i privat sektor for å kompensere for etterslepet fra de siste to årene. Det ansvaret og den kompetansen Unios medlemsgrupper har, må gjenspeiles i lønn, sier Thyness Fagerhaug.

LO maner til solidaritet

LO Kommune Oslo forhandler på vegne av rundt 18.000 LO-medlemmer i Oslo kommune. Hovedkravet er økt kjøpekraft, i form av kronetillegg.

– Vi krever at kjøpekraften skal økes for alle ansatte i kommunen, og mener det bør gjøres innenfor samme ramme som konkurranseutsatt industri endte opp med, sier leder Per Egil Johansen for LO Kommune Oslo.

Johansen viser til at prisstigningen på blant annet strøm og drivstoff, kombinert med renteøkning, rammer alle arbeidstakere.

– Vi kjemper derfor for å ivareta hele arbeidsstokken på en solidarisk måte. Derfor motsetter vi oss forsøk på at enkeltgrupper skal få lønnsøkninger som går på bekostning av resten av laget. Vi vil også at hele potten fordeles gjennom de sentrale forhandlingene, sier Johansen.

Lønn som fortjent

Også YS Oslo kommune vi ha økt kjøpekraft.

– Nå er det viktig at våre medlemmer får betalt for innsatsen de legger ned hver eneste dag. Medlemmene våre må få økt kjøpekraft. De skal ha mer igjen når de viktigste utgiftene er betalt, sier forhandlingsleder Mona Bjørnstad.

I tillegg krever YS:

• Økte ulempetillegg
• Styrket rett til heltidsstilling
• Rett kompetanse på rett sted og reelle muligheter for kompetanseutvikling

Attraktive medlemmer

Akademikerne i Oslo kommune krever at lønnssystemet moderniseres.

– Det er de lokale partene på hver enkelt arbeidsplass som bør avtale hvordan lønn skal brukes som et strategisk og personalpolitisk virkemiddel for å møte virksomhetens behov. Det er fordi de lokale partene kjenner arbeidsplassens økonomiske situasjon, fremtidsutsikter, produktivitet og konkurranseevne best, sier forhandlingsleder Erik Graff.

Arbeidstakerorganisasjonen forventer en solid lønnsvekst og minner samtidig kommunen om at medlemmene er svært attraktive på arbeidsmarkedet.

– En god lønnsvekst er avgjørende for at Oslo ikke skal miste dyktige ansatte, sier Graff.

Oslo er den eneste kommunen i landet som har en særavtale for undervisningspersonale der bare én part på arbeidstakersiden har forhandlingsretten.

– Denne ordningen er udemokratisk og ikke i tråd med hovedavtalens prinsipper om medbestemmelse og medinnflytelse, mener Graff.

Akademikerne krever derfor at også undervisningspersonale får forhandlingsrett og dermed medbestemmelse.