Annonse
Statsbudsjettet 2026
KS: – Overraskende at nødropet vårt ikke har fått gjennomslag
Regjeringen vil gi 4,2 milliarder mer i 2026 for å styrke økonomien til et hardt presset Kommune-Norge. KS mener deres rop om hjelp ikke er hørt.
Artikkelen er oppdatert med flere kommentarer.
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) mener regjeringens milliarddryss styrker kommuneøkonomien.
– Slik kan kommunene levere gode tjenester til sine innbyggere innenfor skole, barnehage og eldreomsorg også i framtiden, sier han til NTB.
Regner man med de 1,6 milliardene som kom i revidert nasjonalbudsjett, og som videreføres neste år, ligger det mer i 2025-potten enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen i vår.
– Den reelle veksten fra da kommuneproposisjonen ble behandlet, er på 5,8 milliarder, sier Skjæran.
– Har en stor jobb å gjøre
KS-styreleder Gunn Marit Helgesen (H) er likevel ikke fornøyd med regjeringens milliardløfte.
– Vi er svært overrasket og skuffet over at nødropet vårt ikke har fått gjennomslag, sier hun til NTB.
Stortinget har nå en stor jobb å gjøre i budsjettforhandlingene for å sikre velferdstjenester i hele landet, mener hun.
– Det handler om helse, skole, barnevern, barnehager, fritidsklubber, hjemmehjelp og alle de andre kommunale tjenestene. Jeg forutsetter faktisk at vi blir hørt.
Kriseresultater
Bakgrunnen for KS' reaksjon er den krevende økonomiske situasjonen mange kommuner står i. 2024 markerte et bunnår for kommuneøkonomien, med 58 prosent av landets kommuner i underskudd, viser en analyse fra KS i sommer.
– Det er nesten 40 år siden resultatet var like svakt som i 2024, uttalte avdelingsdirektør Rune Bye for kommuneøkonomi i KS.
Regjeringen har lovet å få skuta på rett kjøl, og i år fikk kommunene en rekordøkning på rundt 15 milliarder kroner.
– Er det nok med 4,2 milliarder?
– Det er mange kommuner som ikke har klart å gjennomføre den omstillingen som er nødvendig fort nok, sier Skjæran.
– En veldig vanskelig øvelse
Han peker på den demografiske utviklingen som hovedutfordringen.
– Vi blir stadig flere eldre i kommunene. Samtidig flytter ungdommen ut, og færre er i yrkesaktiv alder i kommunene.
– Det å klare å flytte ressurser over fra oppvekst til helse og omsorg i kommunene, samtidig som du skal ha gode tjenester til den oppvoksende generasjonen, det er en veldig vanskelig øvelse.
– Hvis du kan være konkret, hva er det kommunene må bli flinkere til?
– Det handler om trygg økonomisk styring, svarer Skjæran.
– Kryper langs «gulvet»
Helgesen mener imidlertid at regjeringen kryper langs «gulvet» den selv varslet som et bunnivå da kommuneproposisjonen ble lagt fram i vår.
– Det kuttes og omstilles allerede i stor stil rundt om i kommuner og fylkeskommuner. Omstilling til færre unge og flere eldre koster. I dag er mange lokalpolitikere skuffet på vegne av innbyggerne. Den skuffelsen deler jeg.
Regjeringen foreslår ifølge henne null kroner til å løse kollektivkrisen.
– Det er oppsiktsvekkende. KS har nylig dokumentert at nye kollektivkontrakter har en prisvekst på 30 prosent. Dette går ikke lenger! Her må overføringene til fylkene betydelig opp. Hvis ikke, blir det rutekutt, økte priser eller begge deler.
Slik fordeles pengene
De 4,2 milliardene utgjør en realvekst i de frie inntektene, hvorav 2,9 milliarder dekker demografi og 1,3 milliarder er økt handlingsrom.
Fra neste år blir også pensjonsutgifter regnet med når man beregner pris- og lønnsøkningen i kommunene.
Kommunene får 85 prosent av de ekstra pengene, mens fylkeskommunene får 15 prosent. Omregnet til rene penger vil kommunene få 3,2 milliarder, mens fylkeskommunene får 1 milliard.
Regjeringen gjør ingen endringer i inntektssystemet, noe som betyr at fordelingen følger samme mønster som i år.
