Kommunene selger boliger, køen av bostedsløse øker

KS og Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), inngikk i slutten av oktober en avtale om å samarbeide om boligsosialt arbeid. Partene er enige om at man må jobbe for å sikre bolig til flere vanskeligstilte, og sørge for at disse også får oppfølging i hjemmet.

Målet er å bekjempe bostedsløshet.

I samme periode selger Stavanger fire kommunale boliger, og Oslo har varslet at kommunen skal selge fire leiegårder. Dette til tross for at køene for å få kommunal bolig ikke har gått ned. I Stavanger står rundt 80 i kø for kommunal bolig. I Oslo er ventelisten på flere hundre personer.

-Tull å selge

Bjørn-Inge Edvardsen er bostedsløs i Porsgrunn. Byen som sammen med Haugesund og Porsgrunn hadde størst vekst av bostedsløse ved forrige opptelling i 2005. Han venter selv på kommunal bolig, og blir forundret og oppgitt når han hører at kommuner selger boliger.

- Hadde det ikke vært behov for kommunale boliger, ville det vært greit å selge, men så lenge folk står i kø for å få boliger, er det tull.

46-åringen som har vært rusmisbruker hele sitt voksne liv, har snart bodd på det kommunale overnattingstilbudet Natthjemmet i to måneder. Før det bodde han noen måneder hos en kamerat, etter å ha blitt kastet ut fra boligen han leide privat.

Edvardsen sier staten bør hjelpe til økonomisk, og mener det burde vært lettere for sosialklienter å få bostøtte og startlån.

Øremerking

Fagsjef Laila Finkenhagen i bygg- og eiendomsavdelingen i Porsgrunn kommune og ansvarlig for å finne bolig til bostedsløse. Hun opplyser at kommunen ved noen anledninger har solgt kommunale boliger, men da til leietakere som har bodd flere år i den aktuelle boligen.

Hun anslår at det i dag er rundt 20 stykker som til enhver tid er bostedsløse i kommunen. Hvert år har Porsgrunn 120 ledige leiligheter til fordeling.

- Bostedsløse har høy prioritet. Men av og til tar det tid å finne et tilbud, sier Finkenhagen, og legger til at noen har måttet vente opptil ett år. Hun sier kommunen prøver å ta hensyn til brukernes ønsker og behov, men i praksis får brukerne boligtilbudet som til enhver tid er ledig.

Finkenhagen sier kommunene trenger større økonomisk drahjelp fra staten.

- Jeg vil heller ha øremerkede midler i stedet for prosjektrettet tilskudd. Når prosjektperioden er over, trekker staten seg ut. Da er det ikke alltid kommunen har økonomi til å drive prosjektet videre.

I tillegg mener Finkenhagen at Husbankens inntektsgrenser for å få bostøtte, er lave i forhold til brukernes reelle boutgifter. Hun skulle også ønske at arbeidsledige og enslige kom inn under statlig bostøtteordning.

Ulike behov

I september satte bostedsløse Bjørn-Inge Edvardsen seg for første gang opp på liste for å få kommunal bolig. Han har ikke hørt noe fra kommunen ennå.

- Dem jeg snakker med på sosialkontoret gjør en god jobb. Men jeg regner med at jeg må mase litt for å få det jeg har krav på. Det er slitsomt og kjedelig ikke å ha egen bolig.

Thorleif Bruseland som er pastor og daglig leder ved Natthjemmet, møter mange som Edvardsen. Han sier noen er frustrerte fordi de ikke har egen bolig.

Han synes kommunen gjør mye for bostedsløse, men sier samtidig at hadde kommunen gjort nok, ville Natthjemmet vært overflødig.

- Alle bostedsløse kan få bolig, men mange vil trenge mer. Det kan være alt fra oppfølging til spesielt tilrettelagt bolig.

Bruseland mener det er viktig at den enkelte bruker blir hørt.

- Brukerne er ulike, men i hjelpeapparatet er det ofte ferdige pakker.