Kommunene kan få 20 helsemilliarder

Helse-Hanssen har tatt med seg kommune-Kleppa, og gjort samhandlingsreformen til en kommunehelsereform.

På Hanssens kontor lar de seg for første gang intervjue sammen. Overfor Kommunal Rapport letter de også for første gang på sløret om hva som kommer i stortingsmeldingen i juni.

Nye økonomiske grep skal gjøre det lønnsomt for kommunene å forebygge, behandle tidlig og bygge opp alternativer til dyr sykehusbehandling.

Pengesekk 1

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppas (Sp) første spørsmål til borgermesterne på sitt Danmark-besøk nylig, var deres nye medansvar for ti prosent av innbyggernes sykehusregning.

Også helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) har stilt seg positiv til den danske modellen.

- I meldinga vil vi beskrive og drøfte en modell for kommunal medfinansiering, kanskje flere varianter, sier Hanssen.

- Det jeg fikk høre i Danmark tyder på at 10 prosent er for lite til å satse nok på forebygging, mener Kleppa.

Hanssen røper at de regner på en modell for å kanalisere 20 prosent av sykehusbudsjettet gjennom kommunene. Med dagens nivå blir det en gigantoverføring på 20 milliarder kroner. Pengene skal kunne brukes til sykehusbehandling, men også til forebygging og behandling i kommunene.

Sikkerhetsmekanismer skal legges inn for å unngå bivirkninger.

- Intensjonen er ikke at en liten kommune skal få store svingninger i sine kostnader fordi den tilfeldigvis får 5-10 magekrefttilfeller et år, sier Hanssen.

Det skal også drøftes om ordningen bør konsentreres om sykdomsforløp som kan forebygges og behandles på lokalt nivå.

Pengesekk 2 og 3

Pleietrengende eldre som blir kasteballer mellom sykehus som mener de er ferdigbehandlet og kommuner som ikke har kapasitet til å ta imot dem, er kanskje den største samhandlingsutfordringen.

Også her lufter Hanssen og Kleppa konkrete modeller som vil bli drøftet i meldingen.

- Vi vil vurdere å overføre mer penger til kommunene mot at de tar et større ansvar for ferdigbehandlete pasienter. Da vil pengesekken ligge i kommunene, som får et valg: betale til sykehuset, eller bygge opp egne tilbud, sier Hanssen.

Han minner om at dette er landets dyreste sykehussenger, og tror kommunene vil velge å bygge opp forsterkede sykehjem i stedet.

Ifølge departementets egne beregninger kunne 400.000 liggedøgn, som kostet 800 millioner kroner, vært spart ved norske sykehus i 2007.

Det er denne potten kommunene skal få hele eller deler av.

- Ett problem er at disse pasientene ikke fordeler seg likt på kommunene. De som har vært gode til å bygge opp tilbud i kommunene, må heller ikke bli straffet. Derfor er det vanskelig å fordele pengesekken sjablonmessig gjennom inntektssystemet. Dette må vi analysere grundigere, sier Hanssen.

- Det tror jeg også, men kommunene skal vite at vi ser på dette. Veksten i pasienter kommunene må ta over fra sykehusene, uten at det har fulgt med penger, har overrasket og provosert mange, sier Kleppa.

De to varsler at kommunene skal sterkere inn i vurderingen av når pasienter er ferdig behandlet i sykehus.

Kommunenes helsebudsjetter skal også få et generelt løft.

- Insentivene må suppleres med en vekst i kommunenes frie inntekter, for at de skal løse nye helseoppgaver, sier Kleppa.

Ikke helsekommuner

Kommunene må gå sammen i helsekommuner, med et befolkningsgrunnlag på 10.000, snakket helseministeren om rundt nyttår. Det har han sluttet med.

- Begrepet helsekommuner har vi gått bort ifra. Det blir fort et for sterkt fokus på struktur, og ikke på det viktigste: tjenestenes innhold.Han og Kleppa skisserer en ny innfallsvinkel til kommunalt helsesamarbeid.

- Et nytt regelverk skal beskrive de utvidete helsetjenestene som alle innbyggerne har krav på fra kommunen. Så må kommunene vurdere om de er i stand til å levere disse tjenestene på egenhånd, eller om det er nødvendig å samarbeide med andre. Vi vil ikke pålegge kommuner å samarbeide, eller kreve et visst antall innbyggere. Men vi vil være strenge på at de som bor i små kommuner ikke skal få et dårligere tilbud enn de som bor i store, sier Hanssen.

- Det pågår veldig mye spennende kommunesamarbeid allerede, og mange kommuner samarbeider allerede med sitt lokale helseforetak. Vi kommer lenger med å la kommunene sjøl finne samarbeidsformer som passer dem, mener Kleppa.

Hun ser ikke bort fra at noen kommuner vil seg best tjent med å slå seg sammen, men fastholder at det må skje frivillig. Helseministeren har ikke sterke synspunkter på den saken.

Hanssens tegning

Bjarne Håkon Hanssen tar et blankt ark på skrivebordet sitt, og tegner en strek på midten.

- Hvis dette er det vi bruker på helse i dag, så er det ikke snakk om at nivået skal ned hit. Vi må bruke mye mer på helse i årene som kommer, fordi sykdomsbildet endrer seg og det blir mange flere gamle. Men hvis vi får til en god reform, så havner vi kanskje her, og ikke helt her oppe, sier Hanssen, og tegner en linje helt øverst på arket, for å vise hva det kan komme til å koste å ikke gjøre noe.

Hanssen synes tankegangen minner om en annen stor reform han hadde ansvaret for.

- Som med pensjonsreformen handler det om å få kontroll med kostnadene, og skape et bærekraftig system.