– Da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst, så la man til grunn en lønnsvekst på 3,6 prosent. Verden har virkelig forandret seg. Forventningene som alle arbeidstakerorganisasjonene og for så vidt også kommunene som arbeidsgiver hadde, var at vi skulle ha ganske mye penger å håndtere i dette oppgjøret. Nå er verden snudd på hodet, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.

– Da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst, så la man til grunn en lønnsvekst på 3,6 prosent. Verden har virkelig forandret seg. Forventningene som alle arbeidstakerorganisasjonene og for så vidt også kommunene som arbeidsgiver hadde, var at vi skulle ha ganske mye penger å håndtere i dette oppgjøret. Nå er verden snudd på hodet, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.

Arkivfoto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Kan bli krevende forhandlinger om lite penger

Hensynet til kommuneøkonomien gjør at det i gjennomsnitt ikke kan gis mer enn en knapp tusenlapp i lønnstillegg i år, varsler arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.

Regnestykket til Gangsø tar utgangspunkt i resultatet i forhandlingene mellom Norsk Industri på arbeidsgiversiden og Fellesforbundet og Parat på arbeidstakersiden. De utgjorde det såkalte frontfaget og avsluttet fredag kveld forhandlingene med en ramme som gir en lønnsvekst på 1,7 prosent.

I kommunal sektor utgjør overheng og glidning ifølge Gangsø 1,6 prosent og dermed står det igjen 0,1 prosentpoeng til fordeling om kommunesektoren skal holde rammen til frontfaget. KS anslår dette til totalt rundt 200 millioner kroner eller om man vil: I underkant av en tusenlapp per ansatt per år hvis det gis flatt til alle, men fordelingen skal det selvfølgelig forhandles om før fasiten er klar. Med virkningstidspunkt fra 1. mai i år, blir det altså ikke snakk om de helt store summene. Det betyr likevel ikke at det nødvendigvis blir et enkelt oppgjør, påpeker Gangsø. En liten pott kan bety en tyngre diskusjon om fordelingen av pengene.