– Vi må samarbeide med kommunene, som er i førstelinjen, sa styreleder Odd Inge Mjøen i Helse Midt-Norge på styremøtet onsdag.

– Vi må samarbeide med kommunene, som er i førstelinjen, sa styreleder Odd Inge Mjøen i Helse Midt-Norge på styremøtet onsdag.



Arkivfoto: Magnus Knutsen Bjørke

Helse Midt-Norge innfører Helseplattformen

Et brev fra kommuner som har tatt i bruk Helseplattformen, ble trukket fram da styret vedtok å ignorere bønnen fra Helse Møre og Romsdal om utsettelse av journalen.

– Vi må holde fast på ambisjonen om «Én innbygger, én journal». For å få til det, må vi samarbeide med kommunene, som er i førstelinjen. Det tilligger det enkelte helseforetak å samarbeide med den enkelte kommune i sitt område, sa styreleder Odd Inge Mjøen i Helse Midt-Norge da styret onsdag diskutere framdriften til Helseplattformen. 

Styret i Helse Møre og Romsdal vedtok i forrige uke en utsettelse, men dette er nå satt til side av styret i det regionale helseforetaket. 

To dager før styremøtet sendte 18 av 19 kommuner som har innført Helseplattformen et brev til styret og administrerende direktør i Helse Midt-Norge. I brevet kom kommunene med en sterk oppfordring om å ignorere ønsket fra Helse Møre og Romsdal. Nå er de bønnhørt.

Minst 21 av 66 kommuner har ennå ikke gjort en bindende avtale om å kjøpe aksjer i Helseplattformen. I de siste ukene har skepsisen økt hos flere kommuner.

Helseplattformen

  • Helseplattformen består av en ny pasientjournal og mulighet for digital kommunikasjon for Helse Midt-Norge, kommunene og fastleger i Trøndelag, Møre og Romsdal, i tillegg til Bindal i Nordland og Os i Innlandet. 
  • Det utgjør 66 kommuner.

Forslag fra ansatte

Ansatterepresentant Lindy Jarosch-von Schweder, som også er styremedlem i Norsk overlegeforening, la fram et forslag om å utsette innføring av Helseplattformen. 

Forslaget gikk ut på å be administrasjonen i Helse Midt-Norge komme tilbake med en alternativ innføringsplan som er forankret hos alle parter, og en sak som viser hvordan de økonomiske konsekvensene kan reduseres til et minimum. 

Dette forslaget fikk tre stemmer og ble dermed nedstemt. Forslaget fra administrasjonen ble vedtatt med seks stemmer. 

– Det skal bli tryggere

Nestleder Liv Stette i Helse Midt-Norge, som er tidligere rådmann i Ålesund, la vekt på at systemet som skal erstattes av Helseplattformen har store mangler.

– Vi har sett de ansattes fortvilelse over å være pålagt et verktøy som ikke fungerer. Slik skal vi ikke ha det. Men jeg velger likevel å holde fast ved planen, sa hun og fortsatte:

– Det er ikke slik at alt er bra i dag, det skjer feil også med dagens systemer. Det vet jeg etter mange år som ansvarlig i Ålesund. Det er manglende epikriser, manglende legemiddelopplysninger og manglende opplysninger om behandling av pasienter på sykehus til blant annet fastlege og legevakt. Pasienter må selv oppgi informasjon. Ansatte gjør så godt de kan med informasjonen som ligger på deres skjerm. Det skal bli tryggere med Helseplattformen, ikke farligere, sa hun.

Varsler om alvorlige feil

Helseplattformen skal være en felles elektronisk pasientjournal for kommuner, sykehus, private spesialister og fastleger i Helse-Midt Norge. Målet var å sikre at informasjon følger pasienten gjennom hele pasientforløpet. Men leger på både St. Olavs hospital og fastleger har helt siden plattformen ble tatt i bruk varslet om alvorlige feil. 

Siden innføringen er det registrert over 16.000 feil, og fylkeslege Jan Vaage i Trøndelag har bekreftet overfor lokal presse at minst to dødsfall svært sannsynlig har sammenheng med Helseplattformen.

Helse Midt-Norge vedtok tidligere i år å utsette innføringen på sykehus til november 2024 på sykehusene i Nord-Trøndelag og april 2024 på sykehusene i Møre og Romsdal. Nylig gikk styret i det underliggende foretaket Helse Møre og Romsdal i Helse inn for å utsette innføringen i to år. De begrunnet vedtaket med at en risikoanalyse viser rødt nivå for pasientsikkerhet og kapasitet. 

– Store kostnader

Helse Midt-Norge har beregnet at en utsettelse i to år vil koste i underkant av 1 milliard kroner. Det kan gi økte ventelister i sykehusene og dårligere helsetjenester de neste årene, frykter flertallet i styret i Helse Midt-Norge. 

Styrelederen understreket at helseministeren har gjort det klart at staten ikke vil betale for Helseplattformen.

– Vi har ingen plass å sende regningen, vi må ordne dette selv. Det kreves lederskap. Det er vanskelig, både for styrene og lederne i det enkelte helseforetaket. Men det er nødvendig at vi står sammen og jobber for en helhet for innbyggerne. Kommunene har den største kontakten mot innbyggerne, og da er det nødvendig å få på plass et sømløst system, sa han.

Ansatterepresentanter, blant andre hovedtillitsvalgt Anita Solberg fra Norsk Sykepleierforbund (NSF), etterlyste tall for hva det vil koste å innføre Helseplattformen etter planen. 

– Jeg forstår at det er vanskelig å estimere, men jeg savner også kostnader ved å jobbe i et arbeidsmiljø der man har lav tillit til journalsystemer og lav brukervennlighet, sa hun.