Gjennomføringen av samhandlingsreformen vil ta tid

Han tror fortsatt at det skal være mulig å komme fram til en tverrpolitisk løsning for saken i Stortinget. Helse- og omsorgskomiteen skal avgi innstilling i slutten av mars og saken skal behandles i stortingssalen i april.

– Regjeringspartiene inviterer til bredest mulig støtte om forslaget. Vi håper på å bli enige med så mange som mulig, sier han til NTB.

Reformen skal etter planen tre i kraft 2012, men Helseth innrømmer at det kan ta tid å gjennomføre alle tiltak i reformen i alle kommuner.

Han er klar over at den mest krevende delen av reformen er å sikre at kommunene får tilgang på tilstrekkelig kompetanse til å ivareta flere oppgaver enn i dag.

– Jeg er optimist, men realist, og ser at det ikke vil være mulig å gjennomføre alt på én gang. Gjennomføringen må gå over tid. Vi har ikke 1.000 ledige fagpersoner som står klar til å jobbe. Det som bestemmer farten, er først og fremst utdanningen av fagpersonell. Mangel på fagfolk begrenser farten, understreker han.

Forebygging og mindre utgifter

Samhandlingsreformen legger stor vekt på forebygging. Målet er å få til bedre samhandling mellom stat, kommuner og fastleger. Reformen skal bidra til å dempe kostnadsveksten i helsevesenet. Det viktigste grepet er at finansieringsansvar flyttes fra staten til kommunene. Kommunene skal overta deler av regningen som staten i dag betaler for sykehusene. Endringen skal motivere kommunene til å begrense bruken av dyre sykehustjenester og satse mer på forebygging. Det legges opp til mer kontroll med fastlegene.

Kort sagt skal kommunene få mer ansvar og mer penger, mens helseforetakene skal få en noe lavere vekst enn tidligere i årene som kommer.

Ifølge VG har entusiasmen for disse forslagene kjølnet blant Aps stortingsrepresentanter. Det skal gjelde både forslaget om å øke kommunenes ansvar og tak på antall pasienter for fastlegene.

Helseth sier til NTB at han er «helt uenig i oppslaget og vinklingen på det».

– Alle høringene vi har hatt, viser at det er stor støtte i fagmiljøene for de fleste grepene som blir foreslått. Det er likevel en diskusjon på faglig grunnlag om hvilke økonomiske insentiver som er best for å få gjennomført reformen, sier han.

Skepsis i H og Frp

Både Fremskrittspartiet og Høyre er i utgangspunktet skeptiske til flere av forslagene i reformen. Høyres helsepolitiske talsmann, Bent Høie, er likevel innstilt på et forlik, men understreker at det krever betydelige endringer.

– Nå ser vi at regjeringen kanskje er i ferd med å forlate noen av sine standpunkter. Det kan gjøre det mulig å få til et bredt samarbeid om en løsning som kan bidra til å gjøre ordningen til en suksess, sier Høie til NTB.

Han er skeptisk til den modellen som er foreslått for kommunenes merfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Med dagens kommunestruktur mener han at dette er urealistisk å gjennomføre.

– Rehabilitering har fått for liten plass og vi er skeptiske til tvangsmodellen som legges til grunn for fastlegene, sier han.

Frps helsepolitiske talsmann Per Arne Olsen mener også at det må radikale endringer til. Han tar til orde for at finansieringssystemet må endres slik at staten tar en større del av ansvaret, også for kommunale tjenester, at rehabilitering må bli viet større oppmerksomhet og at eldreomsorgen må få etløft.

(©NTB)