Granskingsutvalgets leder Finn Arnesen, arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen og NAV-direktør Hans Christian Holte under pressekonferansen der rapporten etter NAV-skandalen ble presentert.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Flengende kritikk for trygdeskandalen

EØS-landet Norge har misligholdt trygderegler siden 1994. Blant annet er 75 uskyldig dømt. Det offentlige systemet får det glatte lag i rapporten Blindsonen.

– Hovedansvaret ligger hos Nav og departementet, sa Finn Arnesen da han redegjorde for funnene granskerne har gjort. Han har siden oktober ledet det eksterne granskingsutvalget som har undersøkt hvordan det vi i dag kjenner som trygdeskandalen, kunne få et slikt enormt omfang.

Konklusjonene framkommer i rapporten Blindsonen, som inneholder flengende kritikk av alle relevante forvaltningsorganer – fra Stortinget, via regjeringen og Nav, til påtalemyndigheten og rettsvesenet.

Over 4.000 personer er trolig rammet av feiltolkningen av EØS-regelverket, flere av dem er blitt straffeforfulgt og dømt for å ha tatt med seg ytelsene sine utenlands. Flertallet i utvalget mener den feilaktige praktiseringen – som resulterte i at mottakere sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger har blitt nektet å reise utenlands mens de mottok ytelsene – strekker seg helt tilbake til 1994.

– Samtlige involverte i samtlige organer har ansvar for feiltolkningen, konsekvensene av den og at praktiseringen av den fikk pågå i så mange år. Hadde bare én av dem sett denne feilen, ville denne saken sett helt annerledes ut, sa Arnesen'.

Feilen gjentatt igjen og igjen

– Ikke i noen av de aktuelle organene har det vært tilstrekkelig oppmerksomhet mot folketrygdlovens uttrykkelige krav om opphold i Norge og EØS-rettens krav om at opphold i utlandet ikke skal medføre at ytelser bortfaller eller reduseres, sa han.

Han ramset opp hvordan feilen har gjennomsyret så å si alle ledd i forvaltningskjeden. Verken ansvarlig fagdepartement, Nav, Trygderetten, påtalemyndigheten, domstolene eller lovgiver skjøttet sine oppgaver slik man burde kunne forvente, konkluderte han.

– Vi har sett mangel på kommunikasjon både om regelens innhold og betydning og om hvordan forvaltningen praktiserte den. Denne systemsvikten har rammet enkeltmennesker hardt, sa han og poengterte at det ved gjentatte anledninger kom oppfordringer om å se om regelen ble praktisert slik EØS-retten krever.

– I mellomtiden ble feilen gjentatt igjen og igjen, heter det i rapporten.

Statsråden ba om unnskyldning

Rapporten peker i særdeleshet på Nav og den interne forvaltningskulturen i direktoratet når skylden for skandalen skal plasseres: «Håndteringen av denne saken innad i Nav-systemet bærer etter utvalgets syn preg av mangel på varslingskultur, ansvarspulverisering og en uakseptabel mangel på proaktivitet. Dette er et lederansvar og bør ikke skyves over på enkeltmedarbeidere».

– Innad i Nav sitter man på forskjellige biter av puslespillet som ikke formidles internt. Det gjør at formidlingen fra direktorat til departement av feilens alvorlighet ikke kommer tydelig nok fram, sa Arnesen.

Da arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) offisielt mottok rapporten etter Arnesens innledning, fant han grunn til nok en gang å gi dem som er rammet av skandalen, en utvetydig og uforbeholden unnskyldning.

– Utvalget er nøye med å påpeke at gjentatte ganger, også under denne regjeringen, burde man tatt opp diskusjonen og vurdert de EØS-rettslige sidene. Selv om dette strekker seg tilbake og er en systemsvikt over tid, er det ikke sånn at feilen ikke har fortsatt å bli begått, sa statsråden.

Nav-gransking

  • EØS-reglene ble feilpraktisert da mottakere av trygdeytelser – sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger – ble nektet å ta med seg ytelsene ved reiser til andre EØS-land. Flertallet av utvalgets medlemmer mener feilen strekker seg helt tilbake til 1994.
  • Nav og fagdepartementet har i særdeleshet ansvaret for skandalen og omfanget den fikk. Alle andre involverte forvaltningsorganer har medansvar, fordi de ikke så ellers varslet om feilen.
  • Det var tydelig mangel på kommunikasjon mellom enhetene i etaten, manglende koordinering internt i departementet og direktoratet og for dårlig dialog mellom direktoratet og departementet.
  • Verken påtalemyndigheten, forsvarere eller domstolene problematiserte forholdet mellom folketrygdlovens oppholdskrav og EØS-regelverket.
  • Så langt er mer enn 4.000 personer på forskjellige måter rammet av skandalen. 1.100 personer har feilaktig fått krav om tilbakebetaling. 75 personer kan være domfelt på grunnlag av feiltolkning av EØS-retten.
  • Det totale økonomiske omfanget anslås til rundt 200 millioner kroner.
  • Da feilpraktiseringen først ble oppdaget, tok det for lang tid før alvoret og omfanget av feilen ble avklart, konkluderer rapporten.

(Kilde: Blindsonen – Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området)

(©NTB)

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.