Blomsterhage vekker minner

En del av Botanisk hage i Oslo har fått navnet «Oldemors hage». Her vokser roser, peoner, sibiriris og dagliljer. De fleste plantene i hagen er fra 1920-tallet, men noen har vært dyrket i hager på Østlandet så langt tilbake som på 1600-tallet.

- Det er fint det blir tatt vare på gamle planter, synes Ruth Helene Molberg.

Den vakreste planten hun vet om, er mogop. Den vokste vilt ved barndomshjemmet hennes.

- Men jeg har ikke sett den siden barndommen, sier Moberg, mens hun rusler rundt blant blå sibiriris og rosa busknelliker.

Oldemors hage er resultat av et samarbeid mellom Botanisk hage, Norsk genressurssenter og GERIA, Oslo kommunes ressurssenter for demens og alderspsykiatri. Her er det plantet stauder fra oldemors tid. Gratis stauder fra hagen til byens sykehjem er også en del av samarbeidet.

Hoveddelen av «Oldemors hage» er tilrettelagt som en sansehage for personer med demens og avskjermet med porter, gjerde og busker. Stien går i en runde, slik at demensrammede kan gå rundt på egen hånd. Det er satt opp benker og et lite lysthus.

- Å gå i en hage, gir andre inntrykk enn de vanlige. Det er også kontaktskapende, sier Anne Ragnhild Moseby, ergoterapeut på Manglerudhjemmet.

Hun har vært med på å lage en sansehage der og ser absolutt verdien av å få et tilbud til dem som ikke har en sansehage der de bor.

Ellen Wasserfall i GERIA er svært fornøyd med samarbeidet med Botanisk hage.

- Om lag halvparten av de demensrammede bor hjemme. Det er ikke så mange tilrettelagte tilbud for denne gruppen. Vi er veldig glade for at vi nå har fått en allment tilgjengelig sansehage i Oslo, sier hun.

Å vandre i en sansehage kan ha beroligende effekt på personer med demens, påpeker hun. Ulike sanseinntrykk kan framkalle minner, slik at demensrammede kan oppleve gode øyeblikk.

Oslo kommune har bevilget 150.000 kroner til «Oldemors hage». Varaordfører Aud Kvalbein mener dette er et godt prosjekt.

- Vi når en sårbar gruppe, og mange av våre borgere vil få glede av hagen, sier hun.