Aksjonerer for tilgjengelighet

Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr fra 1. januar diskriminering av funksjonshemmede på alle samfunnsområder.

For kommunene betyr den først og fremst at bygninger, anlegg og utearealer rettet mot allmennheten skal være tilgjengelige.

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Norges handicapforbund varsler aksjoner for å teste loven de kalte historisk da den ble vedtatt i fjor.

Bruke loven aktivt

Vi forstår jo at alt ikke kan skje over natta selv om vi har en ny lov. Men det som faktisk skjer over natta, er at diskriminerende utilgjengelighet blir ulovlig, sier assisterende generalsekretær Jarl Ovesen i FFO.

FFO har skolert fylkes- og lokallag i hva loven innebærer, og mobiliserer for å bringe mange saker inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Bare slik kan vi finne ut hva loven innebærer i praksis, og skape bevissthet om det, sier han.

For organisasjonen sentralt er det særlig aktuelt å ta opp prinsipielt viktig saker.

Hvor går for eksempel grensene for når en økonomisk uforholdsmessig byrde oppveier nytten av tiltak, sier han.

Loven forplikter

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) skal forvalte loven, med unntak av nye bygg og anlegg og IKT. Likestillingsombud Beate Gangås er klar på at loven forplikter kommunene fra første dag.

Allerede fra 1. januar har kommunene et ansvar for at alle vesentlige funksjoner på skoler og andre tjenester rettet mot allmennheten er tilgjengelige for flest mulig, sier hun til Kommunal Rapport.

På skoler må gymsal, musikkrom og i hvert fall noen klasserom være tilgjengelige. Elever med for eksempel hørselshemming har rett til tilrettelagt undervisning.

Det er viktig at folk bruker den klagemuligheten loven gir, slik at den blir prøvd i praksis.

Hva vil være uforholdsmessig byrde for kommuner?

Hva som er utforholdsmessig, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, men det er klart at man bør kunne stille strengere krav til en kommune, enn til en liten bedrift med svak økonomi, sier hun.

Men like viktig som klager, mener ombudet det er at loven pålegger kommunene en aktivitets- og rapporteringsplikt.

Kommunene må utarbeide planer for universell utforming, og rapportere resultatene, for eksempel i årsrapporter.

Hun har tro på at kommunene ønsker å bidra, og inviterer dem til å kontakte ombudet for å få råd. Hun anbefaler at kommunene involverer sine råd for funksjonshemmede.

Kritiserer uklarhet

KS er positiv til universell utforming, men kritiserer at loven innføres før det er avklart i handlingsplaner og forskrifter hva som skal gjøres, og hvem som skal betale.

KS-leder Halvdan Skard mener kommunene må få tid.

Dette er en lov som sier at kommunene skal arbeide aktivt med universell utforming i planleggingen, og i det løpende vedlikeholdet av eksisterende bygg, mener han.

KS har i flere konsultasjonsmøter bedt om å få beregnet kostnadene for reformen.

Staten ser ut til å mene at dette ikke skal koste noe. Det tviler vi sterkt på. Nye oppgaver må følges av nye inntekter, sier Skard.

KS deltar i arbeidet med “Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet og universell utforming, som ledes av Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Den skal bygge opp under den nye loven, og være klar i løpet av våren.

Skritt for skritt

Statssekretær Kjell Erik Øie (Ap) støtter langt på vei KS krav om tid.

Å oppgradere eksisterende bygninger til å bli universelt utformet er kostbart, og regjeringen vil nærme seg detteskrittvist, sier han til Kommunal Rapport.

I den kommende plan- og bygningsloven vil det være hjemler for å lage forskrifter som setter tidsfrister for ulike bygningskategorier.

Øie understreker likevel at kommunene har en generell tilretteleggingsplikt fra 1.januar.

Det betyr at de hele tiden må tenke på hvordan de kan utvikle kommunen til å bli mest mulig universelt utformet, sier han.

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås skal håndheve den nye loven. Foto:??