32.119 innbyggere Nordland, Troms og Finnmark ikke har noe tilbud om fastlege, ifølge en undersøkelse fra Alis Nord. Aller dårligst stilt står Nordland, der 19 av 41 kommuner har sprengt kapasitet.

32.119 innbyggere Nordland, Troms og Finnmark ikke har noe tilbud om fastlege, ifølge en undersøkelse fra Alis Nord. Aller dårligst stilt står Nordland, der 19 av 41 kommuner har sprengt kapasitet.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

125.000 står uten fastlege i Norge – verst i nord

125.000 nordmenn mangler fastlege. Nå krever KS og Legeforeningen et nasjonalt løft.

Saken er oppdatert klokken 11.30 med utspill fra KS og Legeforeningen.

Fastlegekrisen er størst i Nord-Norge. 32.119 innbyggere Nordland, Troms og Finnmark ikke har noe tilbud om fastlege, ifølge en undersøkelse fra Alis Nord, skriver NRK.

Undersøkelsen viser at fastlegekapasiteten er sprengt i en av tre kommuner i Nord-Norge.

– Disse kommunene bryter loven. En kommune har plikt å tilby en fastlege til alle som ønsker det, sier prosjektleder i Alis Nord, Svein Ragnar Steinert.

Aller dårligst stilt står Nordland, der 19 av 41 kommuner har sprengt kapasitet.

Nå krever KS og Legeforeningen et nasjonalt løfte for å bedre situasjonen.

– En felles erkjennelse av krisen i fastlegeordningen og felles forventninger til ny regjering er et viktig skritt. Vi mener det haster med å iverksette mer kraftfulle tiltak hvis vi vil redde fastlegeordningen, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram til egen nettside.

– At partene går sammen på denne måten, synliggjør det akutte behovet for at staten og regjeringen legger frem nødvendige tiltak. Vi har ingen tid å miste, sier president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime.

De to organisasjonene peker på disse områdene for å få bukt med krisen:

  • Sørge for at fastlegeordningen er tilstrekkelig finansiert av staten
  • Innrette fordelingsmekanismene slik at kommunene får et reelt handlingsrom
  • Styrke finanseringen av fastlegeordningen for å få flere leger inn i ordningen og redusere arbeidsbelastningen
  • Øke både basistilskuddet og den aktivitetsbaserte økonomien for å legge til rette for kortere lister og redusert arbeidsbelastning
  • Sette inn særskilte tiltak for legevakt i distriktskommuner for å sikre tilstrekkelig antall leger i vaktordningen
  • Forenkle og samordne tilskuddsordningene til kommunene og fastlegene
  • Sørge for at utdanningsløpet i allmennmedisin gjøres like attraktivt som spesialisering på sykehus.

KS etterlyste i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i mai mer penger til ordningen.

(©NTB)