Vindkraft har gitt selvtillit

SMØLA

– Vindkraften har gjort noe med selvfølelsen. Vi har fått troen på at vi kan få til noe her ute. Dette er en slik investering vi håpet på hele etterkrigstiden, sier ordfører Iver Nordseth (V).

Han sikter til etableringen av Norges første og største vindpark, som åpnet i 2002, etter en investering på 1,3 milliarder kroner.

Statkrafts 66 vindmøller suser stille ute på myrene på den flate øya. Noen synes de er skjemmende – et stygt naturinngrep. Ordføreren synes de er flotte, og de fleste av hans rundt 2.150 sambygdinger er også positive til de høye turbinene som tegner seg mot den skiftende himmelen.

Inntekt og arbeid

Det er jevn og mye vind på Smøla. Vinden har man i alle år vernet seg mot. Nå er det kroner i hvert vindpust. Pengene kommunen har tjent på vindkraften, er brukt til såkalt kulturbasert næring og turisme. De 6 millioner kronene som årlig kommer inn i eiendomsskatt, går blant annet til et næringssenter som støtter gründere og andre som vil utvikle arbeidsplasser på øya.

Selve vindparken gir 15 arbeidsplasser. De ansatte på Smøla fjerndrifter også anlegg andre steder. Fire mann jobber med periodisk vedlikehold, og fem-seks årsverk skapes for underleverandører. Det er ikke ubetydelig i en ellers næringssvak kommune.

Strømmen som produseres føres med sjøkabel til land, og i samme kabel sørget kommunen for å få bredbånd. Hele kommunens strømnett er også blitt oppgradert.

Selvtilliten står ikke i noe regnskap, men kan observeres gatelangs i Kristiansund når det er Smøla-helg i byen. En gang i året drar smølaværingene til byen med handelsvarer og kultur, og øyas janitsjarorkester drar et par tusen mennesker til konsert.

– Før var vi ingenting inne i byen, vet du. Nå får vi klapp på skuldra, sier Nordseth.

Bygde kultursenter

Ett av de mest synlige resultatene av den nye given, er det nybygde Gurisenteret ved ferjekaia på Edøy. Dette er et kulturhus med utstillingslokaler og scene. Øyas før glemte, men nå hedrede treskjærer Daniel Hagerup får en bred presentasjon, og det er turistinformasjon her og venterom for de reisende med ferja. Og ikke minst er det bygd et stort utendørs amfi, hvor teaterstykket «Fru Guri av Edøy» spilles om sommeren.

Et nasjonalt kompetansesenter for vindenergi er under etablering. Daglig leder er ansatt. Mange som kommer til Smøla vil ha en tur i vindparken, og mange kommer hit for å studere vindkraft.

Økt turisme

Som kystkommuner flest, kan Smøla by på naturopplevelser som fiske, padling, turgåing og fuglekikking. Smøla har 250–300 havørn. Nå har reiselivsoperatører etablert seg med overnatting og organiserte turtilbud.

– Før hadde vi 50 dårlige senger å tilby tilreisende. Nå har vi 600 gode overnattingsplasser, forteller Nordseth.

Besøket til øya har økt, faktisk så mye at ferjeselskapet spanderer en ny ferje som kan ta flere biler.

Vindkraften har også negative effekter. Ca. fem havørner krasjer hvert år i vindturbinene, og naturvernere er av den grunn kritiske til vindparken. Men forholdene for havørna er likevel så gode at bestanden har økt siden vindmøllene kom. I regi av Norsk institutt fornaturforskning (NINA) er det dessuten satt i gang tiltak for å minske kollisjonene mellom møller og fugl.