Vanskelig å gå fra kunnskap til handling

Flora er blant de 4 prosentene av kommunene som er i gang med å finne ut hvordan de skal tilpasse seg klimaendringene. Arbeidet startet i vår, godt hjulpet av Vestlandsforsking.

- Vi har ikke kommet så langt, men fått på plass en tverrfaglig gruppe. Her diskuteres det hvilke ansvars- og forvaltningsområder som skal med i en risiko- og sårbarhetsanalyse. Helse, vann, avløp og kommunedelplaner er noen stikkord, sier Bang-Olsen.

Flora er også med i et kommunenettverk i regi av CICERO Senter for klimaforskning.

Det er en utfordring å kombinere forskningskunnskaper om klimaendringer med tiltak som passer lokalt, påpeker plansjefen.

- Vi vet at havnivået stiger. Vi kan ta høyde for det når vi planlegger ny bebyggelse eller avløpssystem. Generelt skulle jeg sett at det var mer forskning på hva klimaendringene betyr for lokalmiljøene og hvilke forholdsregler kommunene bør ta.

Bang-Olsen støtter ideen om en generell beredskapsplikt i kommunene, men mener det er stor forskjell på å lage en risiko- og sårbarhetsanalyse av klimaendringene, sammenlignet med helse eller smittsomme sykdommer.

- En klimaanalyse får konsekvenser på mange samfunnsområder. Vi har heller ikke gode nok planleggingsverktøy og metoder for å utvikle planer for klimaendringene. Her trenger vi hjelp fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og forskningsmiljøene.

- Hva vet dere nå som dere ikke visste før dere satte i gang med å analysere konsekvensene av klimaendringene?

- Hvor komplekse klimaendringene er og hvor mange samfunnssektorer de påvirker. Det er et omfattende, men viktig arbeid.