Ikke forberedt på klimaendringer

Det store flertallet av kommunene regner med at klimaendringene vil få konsekvenser på sikt, men kun en brøkdel har utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) knyttet til klimaendringene, viser en undersøkelse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), der 281 rådmenn har svart på 16 spørsmål om klimatilpasning.

Mer enn én av tre kommuner har vurdert den fysiske beliggenheten av egen bygningsmasse, men mye gjenstår:

• Over halvparten er bekymret for om de klarer å håndtere konsekvenser av framtidige klimaendringer.
• Ni av ti mener de trenger mer kunnskap.
• Ni av ti mener de trenger å gjøre mer enn i dag for en langsiktig tilpasning til klimaendringene.
• Knapt én av tre har dedikert personell som jobber med klimaendringer.

- Jeg er fornøyd med at bevisstheten rundt klimaendringene er så stor. Utfordringen for kommunene framover, er å sette seg inn i hva endringene betyr for dem i praksis, sier avdelingsleder Tone Bergan i DSB.

Generell beredskap

Nå vil Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) at klimaberedskap i kommunene skal lovfestes, som en del av en generell beredskapsplikt.

En beredskapsplan som omfatter klimaendringer må favne videre enn de sektorvise planene og ta høyde for store usikkerhetsmarginer. Mange av endringene skjer gradvis. For eksempel vil en liten temperaturøkning medføre nye bakterier, organismer og vekstsesonger. Flere overganger mellom frost og mildvær påvirker bygningsmasse, jernbane, veier og fjellskrenter.

Tone Bergan mener kommunene trenger hjelp til å sette i gang arbeidet med å tilpasse seg klimaendringene. Hun oppfordrer fylkesmennene til å samle kommunene for å snakke om hvilke konsekvenser klimaendringene får og hvordan kommunene skal jobbe videre. Det er stor forskjell på hvor utsatt den enkelte kommune er for flom, ras, hyppige stormer, ekstrem nedbør og høy vannstand, understreker hun.

- Hva skal direktoratet bidra med?

- Vi skal legge til rette for kunnskap og informasjon på et nytt nettstedet som åpner neste år.

- Klokt forslag

Gunnar Kvassheim (V), leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, synes en lovfesting av klimaberedskap, slik DSB foreslår, høres klokt ut. Han tror kommunene er kommet kort når det gjelder å analysere klimakonsekvenser, fordi erkjennelsen av problemene har seget inn for sent.

- Mulige hendelsesforløp bør kartlegges, og beredskapsplaner må lages, sier han.