Nyheter

I fly etter flammer

Skogbrannfaren er stor, meget stor. Gradestokken kryper opp mot 30 grader Celsius. I dagevis, ja ukevis har solen stekt fra skyfri himmel, og tørket ut skog og utmark over hele østlandsområdet.

Skogbrannfaren varsles å være kritisk fra Dovre og sørover. Brannsjefer over hele landet legger ned forbud mot åpen varme og engangsgriller.

Det er i denne situasjonen at skogbrannvakta går på vingene. Som mange andre frivillige flygere på Østlandet, gjør pilot Jan Arvid Dolve fra Ringerike Motorflyklubb, skogbrannflyet klar for enda et tokt. Denne ettermiddagen er det de sørlige delene av fylket som skal overvåkes.

Viktig innsats

Det er Ringerike brannvesen ved brannsjef Bjørn Småbråten, som administrer denne brannvaktordningen i Buskerud. Han kan ikke få fullrost den innsatsen som motorflyklubben og de frivillige flygerne gjør.

- Det gir oss en stor trygghet å vite at brannvaktflyene er på vingene, når skogbrannfaren er så stor som nå. Dette er en sentral og viktig del av skogbrannberedskapen vår.

Brannsjefen kan fortelle at det ikke bare er i forhold til å oppdage skogbrann, at man har nytte av å ha et fly på vingene.

- I en brannsituasjon er det en stor fordel å ha brannflyet i området. Via dem kan vi få viktige opplysninger, blant annet om nærmeste vannkilde. Det kan også veilede oss med hensyn til å finne den raskeste og mest effektive veien inn til brannstedet.

Det er ikke lovpålagt for kommunene å delta i en slik brannflyordning. Likevel ser de aller fleste kommunene i Buskerud nytten av dette. Bare Kongsberg og Flesberg kommuner har valgt å stå utenfor ordningen.

- Vi får mye brannberedskap for en liten sum penger. I 2006, et år med relativt høy flyaktivitet, var de samlede kostnadene for kommunene i Buskerud på fattige 250 000 kroner, forteller Småbråten.

- Skogeierne bør betale

Brannsjefen stiller likevel spørsmålstegn ved om det er riktig at det er kommunene som skal finansiere denne ordningen.

- Slik situasjonen nå er, betaler det offentlige for overvåking av privat eiendom. Det er kanskje på tide at skogeierne selv, eller deres forsikringsselskap, belastes de kostnadene som nå bæres av kommunene. Det burde være i deres interesse å være med å finansiere dette, mener han.

Skogeier Asle Oppen er leder av Ringerike skogeierlag og en av de største skogeierne i Ringerike. Han er klar på at skogbrannflyet gjør en stor og betydelig innsats for skogbruket. Men han mener ikke det vil være riktig å belaste kostnadene på skogeierne alene.

- Her handler det ikke kun om å overvåke og eventuelt redde skog. Vi snakker også om hyttelandsbyer og rekreasjonsområder av stor allmenn interesse. Derfor bør det offentlig stå for kostnadene, sier Oppen.

Antallet skogbranner varierer mye fra år til år. I 2006 - et år med relativt mange skogbranner - ble 205 branner innrapportert til Direktoratet for samfunnsberedskap og sikkerhet. Om lag 6.000 mål produktiv skog gikk opp i røyk.

På vingene

Pilot Dolve er til daglig prosjektleder for tettstedsutvikling i Jevnaker kommune. Men han bruker så mye han kan av fritiden sin i et frivillig arbeid som han oppfatter som både spennende og meningsfylt.

- Daglig flyr vi to faste ruter, forteller han, mens han takser flyet ut på rullebanen og gjør seg klar for take-off. Vi skal fly den sørlige ruten som går fra Eggemoen til Røyken, derfra til Sandebukta ved Holmestrand. Derfra går turen til Darbu over Glitrevann i Modum, før vi går til Rollag, og så over Noresund og så hjem til Eggemoen. Hele turen tar om lag 1,5 time.

Vel oppe på vår tildelte flyhøyde 4000 fot, etablerer Dolve radiokontakt med Gardermoen og kontrollsentralen i Røyken, slik at flykontrollen vet hvem vi er og hvor vi skal. Så legger han flyet på marsjfart 180 km i timen. Kursen settes mot Røyken.

- Dette er ideell høyde og fart, forteller Dolve. I denne høyden og med denne farten, har vi godoversikt over det som skjer rundt oss. Erfaring har lært piloten å observere jernbanelinjer, og særlig godstrafikk, ekstra nøye.

- Jeg har ikke tall på hvor mange branntilløp som har sin årsak i varme bremser og gnistregn fra tog.

Under oss folder landskapet seg ut. Vi flyr over vakre kulturlandskap og bebygde områder, men først og fremst ser vi kvadratkilometer på kvadratkilometer med skog. Skog som skinner i alle mulig nyanser av grønt. Fra cockpit har man en fantastisk oversikt, og vi forstår instinktivt at dette er en effektiv måte å drive brannovervåking på. Både pilot og passasjerer speider ivrig etter tegn på røyk, men på denne turen oppdager vi ingenting.

Preventiv effekt

I det vi flyr over Nordmarka forklarer Dolve hva som ville skje om vi oppdaget et branntilløp her inne.

- Skulle vi oppdage røyk, ville vi fly over området og forsøke å avklare hva det dreier seg om. Er det personer som er ute og har tent et bål, vil vårt blotte nærvær få de aller fleste til å slukke bålet.

- Om det er tilløp til brann, opprettes det kontakt med det aktuelle brannvesen. Kartreferanser blir oppgitt, og vi oppholder oss i området for å følge utviklingen og veilede mannskapene.

Etter om lag en time i luften, passerer vi Noresund. Under oss på venstre side kan vi se Norefjell, med sine hytter, hotell og skiløyper. Langt i det fjerne kan vi se Hallingskarvet, som fremdeles ligger hvit av snø og skinner i sollyset.

Alt var i sin skjønneste orden da vi landet vi på Eggemoen sist torsdag kveld. Dagen etter sto skogen i flammer i Kongsberg. Så braket det løs i Drammen.

Skrevet av: Frank Willy Larsen

Powered by Labrador CMS