Henter energi i skogen

Landsmøtet til Arbeiderpartiet 19. april 2007: Jens Stoltenberg har nettopp lansert at Norge skal redusere klimagassutslippene med 30 prosent innen 2020.

I talen nevnes også kommunene som rår direkte over virkemidler som reduserer klimagassutslippene med 15 prosent.

Første steg på veien er å få en oversikt over utslippskilder og hvordan disse kan reduseres i en klima- og energiplan.

Det er da Ole Martin Norderhaug, ordfører i Trysil, skjuler et gjesp og tenker, velkommen etter.

Svenskene best

I dag humrer han litt over hendelsen, mens han inntar en sen lunsj på kafeen vegg i vegg med kommunehuset. Den drives av to svenske jenter.

- Dyktige jenter, roser ordføreren, mens pai med salat og flatbrød glir ned.

Svenskene er ikke bare gode til å lage varm lunsj til sulten ordfører.

60 prosent av de svenske kommunene har i likhet med Trysil, lagd klima- og energiplan.

I Norge vet flere og flere kommuner hva en slik plan er og bør inneholde, men under en fjerdedel har hostet opp et konkret resultat.

- Er det så nøye da? kan kommunene spørre.

- Ja, er svaret ifølge Jonas Vevatne, seniorrådgiver ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap.

- Det viktigste er nok bevisstgjøringen som arbeidet med klimaplan medfører. Kommunene blir klar over hvor de har utslippskilder og hvilke tiltak som kan settes i verk. Man kan gjøre mye på enkeltområder, men så lenge det ikke blir en del av en større plan, har det mindre virkning på de samlede utslippene.

Vevatne sier også at kommunenes arbeid med en klima- og energiplan, kan gi inspirasjon for det lokale næringsliv og innbyggerne. Kommunene har en svært viktig pådriverrrole og lokalt kan de demonstrere hvor lønnsomt det er å spare energi, for eksempel.

Han sier interessen for klima- og energiplaner i kommunene vokser, men Vevatne tror mange mangler kunnskap om hvilke områder de har behov for kompetanse og innsikt.

- Derfor er det viktig at klimakunnskapen som bygges er forankret i kommunen. Man må gjerne bruke konsulenter, men det må være et godt eierskap til planen i kommunen.

Fikk hjelp

I Trysil erkjente kommunen at det var mangel på kunnskap. De var heldige. Hans Jacob Mydske i New Energy Performance (NEPAS), kom kommunen i forkjøpet og tilbød sin kompetanse på energisparing, fornybare energikilder og klimatiltak.

Resultatet er blitt en todelt klima- og energiplan. Den ene delen tar for seg ressursgrunnlaget og energibruken i kommunen. Den andre delen handler om tiltak og aktiviteter.

Enova er begeistret for arbeidet i Trysil, og har sendt ordføreren ut på en foredragsturné for å fortelle om sine erfaringer.

- Jeg blir vel først og fremst brukt som en motivator. Vi har også skaffet oss noen erfaringer etter å ha jobbet med klimaplanen. Jeg pleier å si at det viktigste er å være mest mulig konkret på hva man ønsker å oppnå.

Han mener Trysil har en vei å gå der, selv om målet om å spare en halv million kroner i enøktiltak, bygge opp klima- og energikompetanse i kommunen og besøke elevene i skolen til høsten for å snakke om miljø og energi, er ganske konkrete tiltak.

Teori i praksis

To timer før lunsj parkerer Ole Martin Norderhaug bilen utenfor Trysil Fjernvarmeanlegg.

Bioenergianlegget er hans store stolthet og beviset for at Trysil gjør mer enn å snakke om å redusere klimagassutslipp.

Anlegget ble bygd i 1969, men fyringsoljen ble først erstattet med bioenergi, bark, flis og spon fra sagbruket, i 1980.

I dag leverer Trysil Fjernvarme nærmere tredve gigawattimer per år til 50 små og store kunder, private ogoffentlige.

Det meste erstatter fyringsolje og sparer miljøet for mer enn 10.000 tonn CO2 i året.

Ordføreren håndhilser på daglig leder Erik Lund. Han viser oss rundt i fjernvarmeanlegget.

Siste nytt er at Radisson SAS, som bygger nytt hotell ved Trysilfjellet turistsenter, skal knytte seg til anlegget fra høsten av.

Det betyr en produksjonsøkning på over tre gigawattimer.

Rørgatene som skal knytte bioanlegget i sentrum med hotellet, sveises sammen av Lars G. Muruåsen og Espen Kristiansen. De skal bruke våren og sommeren på de siste seks hundre meterne.

- Det er viktig å være nøye, for man vil ikke ha lekkasje. Man merker fort om vi har slurvet, humrer Lars G. Muruåsen.

Vil utvide

Trysil Fjernvarme, som eies av Eidsiva Energi og Trysil kommune, sysler med utvidelsesplaner. Kommunen ønsker å legge til rette for fjernvarme i byggeområder innenfor sentrumsplanen og Mosanden næringspark.

Ifølge klima- og energiplanen skal Trysil bli CO2-nøytral innen 2025.

Dette skal kommunen få til ved at 50 prosent av energibruken til oppvarming skal over på fjernvarme- en femdobling fra dagens nivå.

Resten av oppvarmingen skal lokalprodusert trepellets og jord- og varmepumper sørge for, i tillegg til tradisjonell vedoppvarming og panelovner.

Men veien er lang å gå. I dag er det totale energibehovet i kommunen på 200 gigawatt. Storparten av oppvarmingen skjer ved hjelp av elektrisitet.

En viktig motivasjonsfaktor for å satse på bærekraftig energi, i tillegg til miljøgevinsten, er ifølge Norderhaug, at det vil føre til flere nye arbeidsplasser.

Han forteller at han har sett det går an, etter flere studieturer til den østerrikske byen Güssing.

Byen har i likhet med Trysil store mengder skog, noe de har utnyttet maksimalt. Güssing er i dag et forbilde for hele Europa når det gjelder produksjon av bioenergi og utvikling av bioteknologi og forskning.

Moralsk ansvar

Spørsmålet er ikke til å unngå, og melder seg også hos ordføreren etter at desserten er fordøyd, karamellpudding med krem og kaffe.

- Er det ikke et paradoks at Trysil som ønsker å bli selvforsynt med grønn energi, fortsetter å legge til rette for transport- og energikrevende virksomhet?

- «Ski in and out»- prinsippet er god miljøpolitikk. Når folk kommer på hytta, setter de fra seg bilen. Nå som vi utvider sengekapasiteten, er det mer aktuelt å bruke bioenergi.

- Hva mener du med det?

- Vi har et moralsk ansvar for å legge til rette for en bærekraftig energiutvikling. Det er vi godt i gang med i Trysil.