Frivillige avtaler ga resultater

- Vi valgte en pragmatisk tilnærming framfor å bruke paragrafer og lovverk, og hadde ikke som mål at alt skulle fjernes for enhver pris. Dermed fikk vi gjort mye, uten langvarig bråk med advokater, sier rådgiver Gaute Walberg i Østfold-kommunen Råde til Kommunal Rapport.

Strandsoneprosjektet i Råde ble gjennomført i fjor, med støtte fra Østfold fylkeskommune. Prosjektleder var en jurist utlånt fra Fylkesmannen i Østfold.

4,5 kilometer av den mest nedbygde og privatiserte delen av Rådes kystlinje ble undersøkt. Gjennomgangen omfattet både friluftslovens regler om ulovlige ferdselshindre og plan- og bygningslovens regelverk om ulovlig bygging.

På forhånd var partene enige om å prøve i størst mulig grad å komme til enighet med grunneierne, framfor å vedta pålegg - for å spare tid og ressurser.

Kartleggingen viste at det ikke var mye ulovlig bygging, men mange ulovlige ferdselshindre. Alle steder, med ett unntak, ble det gjort avtaler med grunneierne om å fjerne hindrene. Det ble inngått 16 slike avtaler. I ett tilfelle ble det gitt pålegg og truet med bot, og stengslene ble da fjernet innen fristen.

En viktig årsak til at det lyktes å få til frivillige avtaler, er at grunneierne fikk mye informasjon om prosjektet i forkant, mener Gaute Walberg.

På en del eiendommer, særlig de som er svært privatisert, har kommunen satt opp skilt som forteller at ferdsel forbi er tillatt, men som også oppfordrer til å vise hensyn.

- Grunneierne er stort sett fornøyd med prosjektet, men det oppstår også konflikter i forbindelse med opphold på eiendommene. Det trengs litt folkeopplysning om at man ikke bare har rettigheter, men også plikter, sier Walberg.