EU-krav kan presse fram kraftlinje i Hardanger

Det hjelper ikke at Norge er best i klassen når det gjelder fornybar energi med en andel på 60 prosent. EU kan pålegge oss å øke dette til 74 prosent, og da trengs det større kapasitet i linjenettet.

– Jeg tror alle som ønsker at all denne nettkapasiteten skal gå i sjøkabel, vil måtte innse at det ikke er realistisk, sier nestleder Unni Berge i miljøbevegelsen Zero til NRK.

Hun tror ikke det er tid nok til å utrede løsninger med sjø- eller jordkabel dersom Norge skal klare kravene i fornybardirektivet, som det fortsatt forhandles om. Vindkraft og småkraft på Vestlandet er avgjørende for å nå målene, men det er i dag ikke kapasitet i nettet til å ta imot dette, sier kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett.

Kan bygge ut ute

Bellonas mann i Brussel, Paal Frisvold, mener imidlertid Berge har misforstått hele direktivet og at det ikke vil ha noe å si for den planlagte kraftlinjen i Hardanger.

– Det er lagt opp til stor grad av fleksibilitet i direktivet og det er ikke dårlig tid. Det er heller ikke innenfor EUs myndighet å bestemme hvem som skal bygge hvor, sier Frisvold til NTB.

Frisvold, som også er leder av Europabevegelsen, mener Norge kan bygge mye av den fornybare energien i andre land.

Vil ha både energi og natur

Leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund står fast på kravet om å legge kabelen mellom Sima og Samnanger i sjøen.

– Det er meg bekjent ingen som har bedt om sjøkabel overalt, men for denne strekningen mener vi naturinngrepet er såpass stort at kabelen må gå i fjorden der det er mulig og ellers legges i bakken, sier Haltbrekken til NTB.

Det er særlig fuglelivet som bekymrer Haltbrekken. Han forteller at like mange fugler blir drept av norske kraftlinjer som av norske jegere hvert år.

– Vi trenger mer fornybar energi, men det må skje i kombinasjon med at vi tar vare på naturen og artsmangfoldet, sier Haltbrekken.

– Forurenser må betale

Haltbrekken innrømmer at en kabel som går i sjøen og under bakken er dyrere, men han er klar på hvem som må ta regningen.

– Hvis vi ser på hvem som utløser det økte kraftbehovet, ser vi at det i stor grad er oljeindustrien, særlig med elektrifiseringen av Troll-feltet.

Naturvernlederen sier samme prinsipp må gjelde her som ved utslipp, nemlig at forurenser betaler.

– Det er ikke urimelig å kreve at oljeindustrien er med på å dekke ekstraomkostningene, sier Haltbrekken. (NTB)