Enova-pengene får bein å gå på

I begynnelsen av denne uka hadde 56 kommuner og fylkeskommuner søkt om støtte for til sammen 950 millioner kroner. Det er over all forventning, synes Håvard Solem, områdeleder for bolig, bygg og anlegg i Enova.

- Det er formidabelt. Vi har fått 1,2 milliarder kroner totalt som vi skal fordele, og søknadene er nesten oppe i den summen. Det ser ut til at vi har truffet spikeren på hodet, sier Solem.

Konkurranse om pengene

Enova har laget en foreløpig fordeling av midlene til ulike områder. 400 millioner kroner skal gå til energieffektivisering i offentlige bygg. De øvrige midlene skal brukes til blant annet miljøvennlig varme og vindkraft. På grunn av den store interessen for tiltak i offentlige bygg, kan det bli en omfordeling av midlene internt.

Behandlingen av søknadene fra kommunene har ikke startet enda. Først må Enova få oversikt over alle søknadene før midlene nå skal fordeles mellom kommunene. Et av kriteriene kan være å belønne de tiltakene som skaper mest sysselsetting.

- At det vil bli konkurranse om pengene er helt klart. Hvordan vi skal fordele dem er nøtten vi må i gang med å knekke nå. Vi regner med å ha fordelt midlene i løpet av april, forteller Solem. Han mener det er en fordel å få inn mange søknader, selv om ikke alle får oppfylt ønskene sine i denne omgang.

- Da trenger vi ikke å kjøre en ny søknadsrunde for å kunne sette i gang tiltak dersom det kommer nye krisepakker, mener han.

De fleste kommunene har brukt maksimalsatsene Enova har satt på ulike tiltak, mens noen kommuner allerede hadde prisene klare.

- Det kan bety at behovet viser seg å være mindre når tiltakene skal settes i gang, men det gjenstår å se, sier Solem.

Enova opprettet et nytt støtteprogram rettet mot offentlige bygg i forbindelse med pakken. Tiltakene må være ekstraordinære og komme i tillegg til allerede planlagte prosjekter. Enkelttiltak må være ferdige innen 12 måneder. Programmet er delt opp i enkelttiltak og såkalte forbildebygg, bygg der energimålene er satt ekstra høye.

- Det kan se ut til at det er flest tiltak som er rettet mot skolebygg, tror Solem.

Isolasjon og vinduer favoritt

Tiltakene det er søkt om midler til er konkrete og det en god spredning i type tiltak, ifølge prosjektlederen.

- Mange av tiltakene går på forbedring av isolasjon og utskiftning av dører og vinduer, forklarer han.

Enova har det siste året brukt mye tid ute i kommunene og hatt en lang rekke seminarer om utarbeidelse av energi- og klimaplaner. Håpet var at dette ville munne ut i konkrete prosjekter.

- Responsen har vært god, og i de siste seminarene har vi rettet søkelyset mot krisepakken. Ut ifra tidsplanene på de søknadene vi har fått inn nå, ser det ut til at de første kommunene kan sette i gang allerede i mai, sier han. Innen oktober skal alle tiltakene det blir bevilget midler til være satt i gang.

Ved å legge et normert energiresultat fra tiltakene til grunn, viser søknadene at det kan gjennomføres tiltak i kommunenes bygningsmasse som tilsvarer 130 gigawattimer i året. Hvis energiprisen er på 75 øre per kilewattime tilsvarer det altså at de kan spare 97,5 millioner kroner i året. Dette betyr en vesentlig reduksjon i kommunens driftsutgifter.

- Det viktigste nå er at arbeidet settes raskt i gang. Alle tiltak har en miljømessig gevinst og vi overlater mye av vurderingene til kommunene selv i dette tilfellet, sier Solem.

Alle typer kommuner har søkt om midler. Av de store byene har for eksempel Drammen søkt om 42 millioner kroner og Trondheim om nesten 43 millioner kroner. Tysfjord, med om lag 2.000 innbyggere, har søkt om 28 millioner kroner. Oppland fylkeskommune har søkt om 55 millioner kroner. Søknadene er foreløpig ikkekvalitetssikret.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo