«Byggestopp» som klimatiltak

Et nytt, omfattende KS-prosjekt setter på spissen hvilke store grep kommunene bør ta for å tilpasse seg klimaendringene. Kommunal Rapport har fått tilgang til de ferske rapportene, som forskningsleder Carlo Aall ved Vestlandsforsking er faglig ansvarlig for.

– Vi setter byggestopp i anførselstegn, for det kan selvsagt ikke bli en absolutt stopp. Poenget er at enhver kommune bør vurdere vedlikehold opp mot nybygging, som krever enda mer vedlikehold i neste omgang. Vedlikeholdsetterslepet er som kjent svært stort allerede, og klimaendringene vil forsterke problemet med hardere slitasje på bygg og veier, sier Aall.

Ikke naturgitt

Regjeringens utvalg for klimatilpasning beskrev i sin utredning i fjor høst hvilke dramatiske prøver klimaendringene vil sette kommunene på de neste tiårene.

– Vi har brutt ned disse analysene med omfattende data på lokalt og regionalt nivå. Vi har også utviklet metoder for kommunenes arbeid med planlegging og tiltak for å møte klimaendringene, opplyser Aall.

SINTEF Byggforsk i Trondheim og Bjerknessenteret i Bergen har vært med på det omfattende arbeidet, som nå er klart til bruk i kommunene.

– Med rapportene fra dette prosjektet har kommunesektoren fått et godt verktøy for å komme i gang med klimatilpasningsarbeidet, sier KS-leder Halvdan Skard.

Vekt på tiltak

Prosjektet har resultert i seks rapporter på til sammen 450 sider. Hovedområdene som tas opp, er arealforsyning, offentlige bygg, vannforsyning, avløpshåndtering, transport, kraft og IT.

Det nye i dette prosjektet er at forskerne ser på den samlede klimasårbarheten, som følge av endringer både i klimaet og samfunnet.

– Det kan være vanskelig for samfunnsplanleggere å forholde seg til prognoser for høyere temperatur og økt nedbør. Derfor er det viktig å få fram at samfunnsendringer er like viktige for vår klimasårbarhet. Endringene er ikke bare naturgitte, vi kan gjøre noe med dem, sier Aall.

Han påpeker som eksempel at vi i dag bygger klimasårbarhet inn i nye bygninger fordi vi importerer standardiserte materialer og løsninger, uten å ta hensyn til lokale klimaendringer framover.

I prosjektet er det lagt stor vekt på tiltak på flere nivåer: Strategiske, politiske og helt ned på rørdimensjoner.

Andre store grep som foreslås: Ta igjen vedlikeholdsetterslepet i vann- og avløpsnettet og i infrastruktur for IT og kraft, samt å styrke jordvernet og øke nydyrkingen.

Det største hinderet for en aktiv klimatilpasning er kommunesektorens mangel på kapasitet og kompetanse, som forskerne mener må styrkes kraftig.