Bioenergiske Gran

Informasjonsarbeid i skolen, rehabilitering av bygg for å gå over til bioenergi som oppvarmingskilde, gode planer og skolering av politikere og administrasjon, er noe av det som har gitt Gran plass på Norgeskartet for satsingen på bioenergi. Kommunen er nå utnevnt som spydspiss i Oppland i dette arbeidet, sammen med nabokommunene Lunner og Jevnaker.

Et eget klimaregnskap som Hadeland-regionen har utarbeidet, viser at CO2-utslippet i regionen ikke har økt fra 1986 til 2000. Dette skyldes blant annet stor andel bioenergi. Bruken av bioenergi er på Hadeland tre ganger større enn landsgjennomsnittet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Regionen har dessuten landets beste klimaregnskap.

Ønsker handling

Kommunens satsing er blitt lagt merke til også i regjeringskvartalet, og tidligere i år ble Gran altså utnevnt til grønn energikommune av kommunalminister Åslaug Haga.

Ved å si ja til dette, forplikter Gran seg til blant annet å lage en helhetlig klimaplan, satse på energieffektivisering og fornybar energi og redusere klimagassutslippene lokalt.

I disse dager revideres kommuneplanens samfunnsdel, og her kommer det forslag om å lage en plan for det langsiktige klimaarbeidet. Og den skal ikke bare se fin ut på papiret.

- Vi vil gjøre noe konkret, vi vil ha handling, sier ordfører Roald Braathen (Ap).

Han mener kommunens resultatorientering har vært en av suksessfaktorene bak satsingen på bioenergi, og vil ta det med seg når kommunen skal utarbeide en klimaplan.

- Det er bra med planer og ambisiøse mål, men det er tiltakene som betyr noe, presiserer ordføreren.

Ildsjel

I tillegg til konkrete tiltak, har Gran også ildsjeler som står på for å få bioenergi på dagsordenen.

Erik Eid Hohle, som driver Energigården, er en av disse. Etter utdannelse på Landbrukshøyskolen og forskning på bioenergi, begynte han for 20 år siden å legge om driften på familiegården. Han dyrker korn, frø og erter. Fossile brensler utgjør kun 1 prosent av gårdens energiforbruk, 80 prosent er bioenergi, 10 prosent solenergi og 9 prosent innkjøpt vannkraft. Gården har eget nærvarmeanlegg og landbruksmaskiner som går på biodrivstoff.

Nå holder Hohle kurs for blant andre politikere og ansatte i kommunen. Klima, enøk og bioenergi er en del av folkevalgtopplæringen.

- Å skolere politikerne, er veldig viktig, påpeker Hohle.

Etterlyser virkemidler

Hvor mange små og store bioenergianlegg Gran har, finnes det ingen fullstendig oversikt over, men det skal kommunen lage.

Flere kommunale virksomheter, både skoler og et sykehjem, får oppvarming fra nærvarmeanlegg som fyres med flis. Rådhuset bruker elvarme.

- Vi skulle gjerne gjort noe med det, men det er ikke lagt til rette for det i dette bygget. Det blir veldig dyrt å legge om, sier ordføreren.

For fire år siden ble gatene i Gran sentrum pusset opp og samtidig la kommunen fjernvarmenett, med tanke på et fremtidig fyringsanlegg. Kommunalt eide bygninger vil få en påkoblingsplikt når det blir aktuelt, men for private kan kommunen ikke kreve dette.

- Vi vil ha virkemidler for å styre denne utviklingen, sier Gran-ordføreren, og mener plan- og bygningsloven må legge til rette for dette.

For fire år siden gikk Gran sammen med Lunner og Jevnaker og startet selskapet Bioreg Hadeland. Det skal blant annet tilrettelegge for bruk av bioenergi og bidra til å styrke kompetansen på denne energiformen. Bioreg skal også stimulere næringslivet til å etablere salg og produksjon av varme basert på bioenergi.

- Bioreg er en overordnet pådriver for arbeidet med bioenergi i regionen. Det er en stor fordel at vi er flere kommuner som står sammen, sier prosjektleder HelgeMidttun.

Landbrukskontoret i Gran gir også veiledning til gårdbrukere som måtte ønske å legge om til biovarme på gården. De kan få både praktiske råd og hjelp til å søke om tilskudd.