Vellykket praksis kan være avgjørende

«Ufaglærte som deler ut medisiner og steller liggesårene til sykehjemspasienter som har høy alder, kroniske sykdommer, funksjonssvikt og demens».

Vi hører mange historier om pasientenes helsetilstand og manglende kompetanse i kommunenes sykehjem. Å rekruttere og beholde helsepersonell er én av de største utfordringene kommunene står overfor i årene som kommer.

Sykehjemmene må bli mer attraktive som fremtidige arbeidsplasser for studenter og lærlinger. De må vise fram mangfoldet av arbeidsoppgaver og skape utviklende arbeidsmiljø, slik at studentene og lærlingene får lyst til å jobbe der som ferdig utdannet helsepersonell.

Nyutdannede sykepleiere velger bort sykehjem som arbeidssted. Kun 20 prosent velger kommune som arbeidssted, viser en studie fra NORCE (Norwegian Research Centre) fra 2021.

Navs bedriftsundersøkelse fra 2022 viser at Norge mangler 5.900 sykepleiere i år, og den største mangelen er i kommunene.

Praksis utgjør om lag halvparten av utdanningen i sykepleiestudiet. Her skal studentene bli kjent med helsetjenesten og tilegne seg nødvendig kompetanse.

Studenters praksiserfaring har stor innvirkning på deres fremtidige valg av arbeidssted. Studenter som erfarer mestring, kvalitet, tilgjengelig støtte og faglig utvikling mens de er i praksis, vil gjerne komme tilbake som ferdig utdannede sykepleiere.

I 2020 inngikk KS-prosjektet Jobbvinner et samarbeid med NTNU om praksis i Melhus, Skaun og Midtre Gauldal kommuner. Dette var en del av et større interkommunalt prosjekt, «Sammen om fremtidens helsetjenester».

Målet med samarbeidet var blant annet å styrke kvaliteten på praksisperioden og på den måte bidra til å gjøre sykehjemmene til en mer attraktiv fremtidig arbeidsplass for studentene.

Veiledere og avdelingsledere ved sykehjemmene og hjemmetjenestene i de tre kommunene utviklet tiltak som skulle bedre praksis for studentene. Blant annet ble rutinene for mottak av studenter forbedret, veilederrollen ble styrket og prioritert, og læringsutbyttet ble løftet som mål.

Elleve sykepleiestudenter fra NTNU hadde praksis i de tre kommunene, og alle svarte anonymt på en spørreundersøkelse i siste praksisuke.

Flertallet av studentene opplevde nettopp det som mange studier viser er viktig; å bli godt mottatt. De ble sett av hele avdelingen. Alle visste at det skulle komme studenter, og de fikk veiledere som ønsket å være veiledere.

Studentene ga også uttrykk for at de hadde lært mye i praksisperioden. Veilederne hadde satt seg inn i emneplanene, og det ble satt av tid til veiledning og oppfølging.

Studentene ble også spurt om de kunne tenke seg å jobbe ved praksisstedet som ferdig utdannet sykepleier. To av de elleve studentene kunne tenke seg det, og fire kunne kanskje tenke seg det. Det er over halvparten av studentene i prosjektet og 30 prosent flere sammenlignet med NORCE-studien.

Hva bør kommunene gjøre for å være attraktive arbeidsplasser? Norsk Sykepleierforbund publiserte en rapport i 2018, Stor vilje – lite ressurser, hvor de kartla rammebetingelsene for veiledning av sykepleierstudenter i kommunehelsetjenesten.

Rapporten gir en rekke råd til kommunene, og konkluderer med at veilederrollen må løftes opp for at studentene skal få bedre praksisutbytte. Veilederne må få anerkjennelse for veilederjobben, og de må få anledning til å skaffe seg veilederkompetanse. Det må settes av tid, ressurser og muligheter for faglig utvikling for den enkelte veileder.

Samtidig må veiledningen av studentene bli en prioritert oppgave i en travel sykehjemsavdeling.

De ferdig utdannede sykepleierne kan velge og vrake i jobbtilbud. Vinnerne blir da de praksisstedene som har vist fram tjenestestedet sitt som en faglig spennende arbeidsplass med refleksjon gjennom veiledning, gode utviklingsmuligheter og et godt arbeidsmiljø!