Kommuner, staten og det offentlige bør ikke kjøpe ferdige digitale løsninger fra eksterne, men skaffe seg egen, fast kunnskap, mener Frode Jacobsen.

Kommuner, staten og det offentlige bør ikke kjøpe ferdige digitale løsninger fra eksterne, men skaffe seg egen, fast kunnskap, mener Frode Jacobsen.

Illustrasjonsfoto: Tore Meek / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Tenk nå – snart er det for sent!

Et nytt statlig IT-prosjekt med en foreløpig kostnad på 22 milliarder. Er det hva vi trenger nå? Helseministeren må sette bremsen på nå. Snart kan det være for sent.

Debatten om Akson – det nasjonale prosjektet for felles elektronisk journal i Norge – er sparket i gang. Helseminister Bent Høie ber nå kommunene innen 1. juli signere på at de støtter målene om felles journal.

Blir Akson en åpen plattform som gjør at vi kan dele og utvikle løsninger for hele offentlig sektor?

Når vi ser tilbake på de siste statlige IT-gigantprosjektene i samme størrelse, vil det være direkte uansvarlig å signere nå uten at sentrale fakta ligger på bordet.

Varig kompetanse?

Hvor mye av de 22 milliardene vil gå til varig kompetanse som gjør at vi ikke må kjøpe nye systemer fra dyre konsulenter hver gang ny teknologi kommer?

Blir det en åpen plattform som gjør at vi kan dele og utvikle løsninger for hele offentlig sektor?

Tiden med lukkede, statlige IT-monstre som både sprekker i ramme og heller ikke gir oss egen varig kompetanse på sikt, må være over. Det ser ut som at slagordet er rett. Det er aldri tid til å gjøre ting skikkelig på forhånd, men alltid tid og råd til å rette opp feilene når de oppstår.

Det offentlige helsevesenet må være best for at det skal brukes av alle. Dersom ikke det offentlige helsevesenet er best, vil fellesskapet hulles ut. Ressurssterke flytter seg til private helseløsninger, mens det offentlige blir en minimumsløsning for de uten andre alternativ.

Under koronapandemien ser vi alle hvor viktig det er å ha et godt, sterkt og solid offentlig helsevesen for alle. Det er vår felles trygghet og forsikring.

Teknologen må være ansatt

For at det offentlige skal gi best mulig tjenester, må vi finne varige løsninger slik at tjenestene kan ta i bruk ny teknologi og digitalisering uten at man må kjøpe nye systemer hver gang det er utvikling. Teknologen er en like viktig kommunalt ansatt ressurs som enhver annen.

Særlig helsetjenestene våre trenger moderne løft. Jonas Gahr Støre la som helseminister i 2012 fram stortingsmeldingen om en felles elektronisk journal mellom sykehus og spesialisthelsetjeneste, og kommunens helsetjenester.

Systemene må snakke sammen for å gi pasienter bedre helsetilbud. Men for å oppdatere, for å bli bedre, hjelper det ikke bare å hoppe inn i et prosjekt som på kort sikt virker lovende og bra, men som på sikt bare gjør at vi ender opp med å måtte kjøpe et nytt stort system i 2035 eller 2040. Det er dette vi nå må unngå.

Vi kan være rimelig trygge på at den digitale og teknologiske utviklingen vil øke. Derfor må kommuner, staten og det offentlige ikke kjøpe ferdige løsninger fra eksterne, men skaffe seg egen, fast kunnskap som løpende kan ta i bruk nye løsninger for å oppgradere og oppdatere tjenestene.

Hensikten med Akson er lett å være enig i. Men de negative konsekvensene fra pengebruken og situasjonen etterpå, når teknologien har gjort prosjektet utdatert, løser få problemer.

Når vil Høie svare?

Når spørsmålene kommune har stilt siden februar om Akson som må på bordet før signering 1. juli, ennå ikke er besvart, er det lett å miste troen på ordene som møter bekymringene våre om at dette vil bli nok en mislykket gigant.

Det er mange formål som trenger 22 milliarder kroner fra fellesskapet. For at Akson skal vokse til virkelighet, må begrunnelsen for å bruke gullkortet på nye systemer være sterkere enn tvilen ubesvarte spørsmål gir. Når vil Høie svare?

Eller tar han sjansen og venter med å svare til han må møte i kontrollhøring på Stortinget en gang etter 2030 når granskingen av hvorfor Akson ble et mislykket milliardsluk diskuteres?

Da er han ikke lenger helseminister og risikerer intet. Regninga har kommunene tatt, mens pasientene sitter igjen med et journalsystem som ikke funker.