Sosialhjelp i stedet for sommerjobb?

Så langt har nedstengningen av store deler av det norske samfunns- og arbeidslivet ikke ført til store økninger i antall sosialhjelpsmottakere og utbetaling av sosialhjelp. Det er nok grunn til å anta at dette vil kunne endre seg etter hvert som unntakstilstanden forlenges og reduserte eller fraværende inntekter har tømt alle reserver i husholdningene.

De ulike hjelpepakkene som regjeringen har lansert, har nok bidratt til å bremse trykket på sosialhjelpsordningen. Økte dekningsgrader, utvidelse av dagpengeordningen og andre statlige ytelser har sikret inntekt for personer som vanligvis blir henvist til sosialhjelp. Dette gjelder særlig personer med lavt inntektsgrunnlag og selvstendig næringsdrivende.

Også for studenter har regjeringen satt inn konkrete tiltak. Studiestøtten for resten av vårsemesteret ble utbetalt rett over påske. Dette bidro nok til å avhjelpe de mest umiddelbare konsekvensene for studenter som hadde blitt permittert fra sin deltidsjobb.

I tillegg kan studenter som er permittert søke om et ekstra lån på 26.000 kroner, som kompensasjon for at de ikke omfattes av dagpengeordningen.

Ikke alle får sommerjobb

De aller fleste studenter baserer sin økonomi på arbeidsinntekt i ferien. Mange virksomheter innenfor reiseliv og turisme, som normalt sysselsetter et stort antall studenter om sommeren, er stengt, og vil kanskje ikke åpne i det hele tatt i år.

Selv om helse- og omsorgssektoren og landbruket kan ha bruk for noe arbeidskraft, er ikke dette aktuelt for mange studenter. Det vil heller ikke kompensere for bortfallet av arbeidskraftsbehov innen andre sektorer.

Nav-kontorene har så vidt begynt på det som kommer til å bli en svært krevende vår og forsommer. Aldri har vel sommerferie være mer påkrevet for medarbeiderne i Nav enn i år. Det siste Nav-kontorene trenger sommeren 2020, er store mengder studenter som søker om sosialhjelp, i tillegg til alle de andre nye brukerne som skal ha bistand og ytelser.

Effektivt og ubyråkratisk grep

Den enkleste måten unngå en slik tilleggsbelastning på, er å bruke de ordningene og instrumentene som er etablert nettopp for å sikre inntekt for studenter, nemlig Lånekassen. Ved å tilby alle studenter en ekstra måned med studiestøtte, for eksempel tilsvarende støtten for juni, vil behovet for å søke sosialhjelp minimeres. Et effektivt og ubyråkratisk grep for å sikre inntekt i en helt spesiell situasjon.

Man kan kanskje hevde at en slik modell er lite treffsikker, siden den også vil omfatte studenter som faktisk får seg en sommerjobb. Men det er nettopp det som vil være den store fordelen med en slik løsning, sammenlignet med å henvise til sosialhjelpsordningen. Ved ikke å behovsprøve en ekstra måned med studiestøtte, vil ikke motivasjonen til å ta en tilbudt sommerjobb bli svekket. En student som mottar sosialhjelp, vil miste denne hvis han eller hun får arbeidsinntekt.

Alternativet blir dyrere

I dagens situasjon vil Nav neppe ha kapasitet eller en reell mulighet til å kreve deltakelse i tiltak eller i arbeid for sosialhjelp. Sosialhjelpen vil for de fleste bli en passiv ytelse uten krav om aktivitet.

En ordning som foreslått her vil, som alle andre krisepakker, komme med en prislapp. Hvor store kostnader utvidelse av studiestøtten med en ekstra måned vil medføre, avhenger av en rekke forhold og må bli gjenstand for en nærmere utredning.

Alternativet blir uansett veldig mye dyrere. Ikke primært på grunn av økte kostnader til økonomisk sosialhjelp, men i langt større grad i form av tapt kapasitet til å bistå de gruppene som virkelig trenger Navs bistand i denne krevende situasjonen.