Krisepakker til solenergi ikke bare bidra til å redde arbeidsplassene, men bidrar til å skape nye, både på kort og lang sikt, skriver Benjamin Myklebust Rød. Bildet viser Brynseng skole i Oslo, som har solcellepaneler på fasaden.

Krisepakker til solenergi ikke bare bidra til å redde arbeidsplassene, men bidrar til å skape nye, både på kort og lang sikt, skriver Benjamin Myklebust Rød. Bildet viser Brynseng skole i Oslo, som har solcellepaneler på fasaden.


Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Meninger

Sett solenergi høyt på lista og hold hjulene i gang!

Når krisemidler skal brukes til å holde hjulene i gang, bør solenergi stå høyt på prioriteringslista.

Store deler av næringslivet har blitt rammet av koronakrisen. Noen har forbud mot vanlig drift, andre kjenner på bortfall av etterspørsel når kundene må holde seg hjemme. Andre igjen har utfordringer med å kombinere vanlig drift med smittevernhensyn.

I konkurranse med andre gode tiltak skal vi huske at solenergiinstallasjoner faktisk lønner seg.

Aktørene som installerer solenergi på tak i Norge, er ikke hardest rammet. Jobben lar seg gjøre samtidig som smittehensyn ivaretas, og mange har også prosjekter som er avtalt før krisen inntraff. Men aktørene i bransjen melder om bortfall av nye ordrer fra privatboligmarkedet på 50–100 prosent. Når kundene føler utrygghet for framtida, gir det også færre oppdrag for sol-aktørene.

Solenergi kan i 2040 stå for omtrent 7 TWh strømproduksjon, ifølge NVE, gjennom en vesentlig utbygging på private boliger, låvetak, og næringsbygg. Det er nok energi til at alle biler i Norge kunne vært elbiler drevet av solenergi. Det er et godt bidrag til de noen titalls TWh vi trenger for å fjerne vår fossile energibruk i transport og industri, i tråd med våre klimamål.

Muligheter for å øke farten

Vi hadde ikke den nødvendige utbyggingstakten i Norge før koronakrisen, men krisen utgjør en mulighet for å øke farten. Solenergibransjen, sammen med resten av fornybarbransjen, utgjør en mulighet til å kanalisere krisemidler i bransjer som vi kan bygge opp.

Krisepakker til solenergi kan bidra ikke bare til å redde arbeidsplassene, men til å skape nye, både på kort og lang sikt.

I mange kommuner er det vurdert solenergi på egne bygg, og planer ligger klare til å settes ut i livet. Selvfølgelig er investeringsbeslutninger knyttet til kommunens økonomi, og prosjektenes lønnsomhetsvurderinger. Mange solenergiprosjekter har relativt lang nedbetalingstid.

Når krisemidler skal brukes til å holde hjulene i gang, bør solenergi stå høyt på prioriteringslista. I konkurranse med andre gode tiltak skal vi huske at solenergiinstallasjoner faktisk lønner seg. Ethvert prosjekt med en positiv nåverdi er i prinsippet gratis motkonjunkturtiltak. Kommuner og offentlige byggeiere kan dermed bidra til å holde hjulene i gang, bygge opp under den nødvendige grønne omstillingen, og samtidig spare penger etter krisen. Det er en mulighet vi ikke bør la gå fra oss.

Kanskje er planene klare?

Kommunene kan bidra til krisehjelp og omstilling til det grønne skiftet. Forankring for investeringer i solenergi finnes for allerede i mange klima- og energiplaner.

Kanskje er solenergi på egne tak allerede utredet? Da ligger prosjektene gryteklare. Hvis ikke, kan det være en anledning til å få på plass en utredning over egne bygg.

Et viktig mål er å unngå at prosessen haler ut i tid, og samtidig sørge for gode prosjekter som kommer de seriøse leverandørene til gode. Både politikere og saksbehandlere bør se til Solenergiklyngens veileder for offentlige anskaffelser, som kan ses på solenergiklyngen.no.