Derfor er det viktig med større FoU-prosjekter i helse- og omsorgstjenestene som har lengre varighet, og hvor man etablerer samarbeid mellom flere aktører, skriver Aud Obstfelder.
Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTBRegjeringen satser, men vi trenger også forskningen
Behovet for ny kunnskap er stort innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Aud ObstfelderRegjeringen tar på alvor utfordringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene i forslaget til statsbudsjett for 2021. Men det blir viktig å studere hvordan de nye tiltakene skal gjennomføres, og hvordan behovet for ny kunnskap blir ivaretatt.
Flere heltidsstillinger, mer desentraliserte studier og mer fleksible avlastningstilbud til pårørende, lover regjeringen i den nye satsingen Kompetanseløft 2025.
Vi trenger de konkrete midlene som kan styrke og utvikle dagens tilbud.
I alt 60 tiltak innen omsorgstjenesten i tillegg til allmennlegetjenesten, tannhelsetjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og psykisk helse- og rusområdet er nevnt i planen.
I 2021-budsjettet forslår regjeringen blant annet:
- 20 millioner kroner mer til Menn i helse, til en samlet bevilgning på 26 millioner kroner.
- 20 millioner kroner til desentraliserte studier for ansatte i omsorgstjenestene.
- 10 millioner kroner mer til Verdighetssenteret, til en samlet bevilgning på 22 millioner kroner.
- 5 millioner kroner til forsøk med fleksible kommunale avlastningstilbud for pårørende.
I tillegg er det en rekke tiltak som videreføres fra Kompetanseløft 2020, blant annet 44 millioner kroner i driftstilskudd til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT). Og det skal legges til rette for tusen flere og bedre omsorgsplasser, foreslår regjeringen.
Vi trenger de konkrete midlene som kan styrke og utvikle dagens tilbud. Men behovet for ny kunnskap er stort. Derfor er det viktig med større FoU-prosjekter i tjenestene som har lengre varighet, og hvor de regionale kunnskaps- og kompetanseaktørene som USHT, utdanningsinstitusjonene, fylkesmannen og KS får handlingsrom til å etablere samarbeid med hverandre og med andre aktører med komplementær kompetanse.
Disse kan befinne seg i nærmiljøene like gjerne som i det lokale næringslivet.
Dette forutsetter at aktørene finner fram til relevante samarbeidsarenaer hvor de kan bruke tid på å utvikle kompetanser og erfaringer i tverrfaglig samarbeid. Her kan de bryne seg på hverandres virkelighetsforståelser, begreper og metoder.
Dette kan gi fruktbare løsninger på noen av de kompliserte problemstillingene som tjenestene står overfor, blant annet kompetanse og kapasitet.
For Senter for omsorgsforskning vil slike samarbeid være berikende. Vi vil få brukt og videreutviklet vår forskningsfaglige ekspertise, formidlingskanaler og nettverk sammen med dem som står midt i problemkompleksene.
Samarbeidet kan for eksempel handle om implementering og evaluering av nye arbeidsmetoder, kartlegging av pasientsikkerhetsutfordringer, optimalisering av pasientforløp, oppgaveglidning i og mellom sektorer eller spesifikke kompetansetiltak knyttet til håndtering av konsekvensene av løsningene.