Panikk er den verste fienden ved enhver kriserespons

«Vi kjenner verken igjen hverdagen vår eller verden rundt oss. Og fremdeles står vi bare i begynnelsen av noe vi ikke fullt ut kjenner konsekvensen av», sa kong Harald i sin tale til folket.

Og med de ordene beskrev han en følelse mange i dag kjenner på: Uvissheten.

La meg være ærlig; også jeg kjenner på uvissheten. Men begreper som overgrep, krig og «alt er ute av kontroll» er veldig uheldig for alle og bringer svært lite positivt med seg, etter mitt syn.

Krisemaksimeringen virker forsterkende på uro, stress og frykt, og er ingen garanti for at vi oppnår det som nå må være vårt felles mål: Å følge de retningslinjene myndighetene har satt.

Ro og saklige fremføringer må brukes i kriser. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er viktige samfunnsaktører med høy kompetanse, og våre folkevalgte politikere, kommuneleger og helsepersonell gjør alt i sin makt for å redde liv og sikre behandling. Vi trenger ikke å få tilliten svekket. Da står gode råd i fare for ikke å bli fulgt.

I enhver nasjonal krisesituasjon har alle som uttaler seg et spesielt ansvar for å begrense seg noe. Det er nok redsel om ikke språk og form skal gi oss merbelastninger.

Jeg mener folk blir forvirret og kjenner ubehag ved språkbruk og bastante meninger. Språk sementerer holdninger og dramatiserer kriser, og når det misbrukes øker det folks kriseberedskap. Panikk er enhver kriserespons’ verste fiende!

Jeg stoler derfor på våre myndigheter, som er mulig å kikke i kortene og som viser usikkerhet i en situasjon de ikke kan vite noe sikkert om. Og på en statsminister og regjering som faktisk bruker litt ekstra tid for å sjekke både med fagmiljøer og resten av beslutningstakerne før de igangsetter tiltak.

Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet er tre tunge fagmiljøer fylt opp av fagpersoner som har større samlet kunnskap og faglig bredde enn hva enkeltpersoner vi ser uttale seg i mediene har. Skal vi som nasjon lykkes gjennom denne krisen på en god måte, må vi stå samlet og være lojale mot ledelsen vi har, uansett om vi er enige eller ikke på det private plan.

Nå må vi alle stille oss samlet bak myndighetenes anbefalinger og sørge for at dugnaden mot smittespredning blir gjennomført. Dette krever edruelighet fra oss alle, og påhviler alle som uttaler seg eller dekker sakene om korona et særskilt ansvar.