Loven bør være lik for alle

Vi forutsetter at kommunenes myndighetsutøvelse følger gjeldende lov og rett. Men nesten halvparten av norske kommuner har ingen jurist som kan påse dette.

Det viser den årlige Sivilsamfunnets rettsstatsmelding, som Advokatforeningen overleverer Stortinget på vegne av rundt 30 organisasjoner, blant andre Juristforbundet.

Kommunene har ansvar for å gi innbyggerne trygghet, opplæring, omsorg og et godt miljø. De skal følge lover og regler. Men hvordan skal de klare det uten juridisk kompetanse?

Bare 53 prosent av landets kommuner har én eller flere jurister ansatt (Rambøll 2023). Det betyr at nesten halvparten mangler fagpersoner som kan sikre at myndighetsutøvelse skjer innenfor lovens rammer.

Rettssikkerheten svekkes når juridisk kompetanse mangler. Bare 52 prosent av befolkningen mener at loven er lik for alle, uavhengig av bosted og økonomi (Respons Analyse 2023).

Mye tyder på at det er de øvrige 48 prosent som har rett. Innbyggerne har rett til juridisk veiledning i saker som berører dem. Der loven gir rettigheter, har kommunen plikt til å yte disse. Men uten jurister blir disse rettighetene usikre. Det blir usikkert om loven er lik for alle.

Lovmessige beslutninger styrker tilliten til kommunene og styrker deres omdømme, fordi det sikrer at kommunene fatter riktige beslutninger.

Jurister forebygger konflikter og sparer kommunen for kostbare omgjøringer. De sørger for at ingen får urettmessige fordeler på fellesskapets bekostning.

Kommunen tjener på at innbyggere og andre aktører får det loven krever – verken mer eller mindre. Fordi loven skal være lik for alle.

Situasjonen er særlig kritisk i barnevernet. Bare 6 prosent av kommunene har jurister ansatt i barnevernstjenesten. Dette er et område hvor feil rettsanvendelse kan få alvorlige konsekvenser. Dommer fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og tilsynsrapporter fra statsforvalteren viser at feil skjer – og de skjer fordi kompetansen mangler.

Juristforbundet mener det må innføres et lovpåbud om jurister i kommunalt barnevern.

Regjeringens totalberedskapsmelding anbefaler at alle kommuner skal ha et beredskapsråd. Men meldingen nevner ikke juristenes rolle. Beredskap må aldri gå på bekostning av rettsstatens prinsipper. Juridisk kompetanse er helt nødvendig for å sikre at samfunnet styres etter lov og rett – også i krisetider. Beredskapsrådene må sikres juridisk kompetanse.

Spør deg selv: Ville du godtatt at en uten medisinsk utdanning utførte kirurgi? Neppe. Likevel godtar mange av oss, uten å vite det, at ansatte uten juridisk utdanning foretar tunge juridiske vurderinger i kommunene. Det vil fort gå galt. For den enkelte innbygger. Da vil ikke loven være lik for alle.

De minste kommunene, noen av dem med færre enn 1.000 innbyggere, vil trolig aldri prioritere å ansette jurister eller annen vesentlig fagkompetanse. Dette kan løses gjennom interkommunalt samarbeid, noe staten bør stimulere og støtte. Også innbyggerne her fortjener at loven er lik for alle.

Rettssikkerhet er en forutsetning for tillit, trygghet og likebehandling. Derfor må vi sikre at alle kommuner har tilgang til jurister – uavhengig av størrelse og geografi.