«Nok helsepersonell med riktig kompetanse», er hva flest svarer når de blir spurt om å prioritere tiltak innen helse og omsorg. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge, NTB scanpxi

Helsepolitikken betyr mest

Kommentar. Partier som måtte lure på hva de skal prioritere i kampen om velgernes gunst i år, bør satse på helse og omsorg. Dette feltet pekes nemlig ut som Norges utfordring nummer én i ny måling.
11.4 2019 07:58
Innen psykisk helsehjelp er det mye å gå på; bare 16 prosent mener at tilgjengelig-heten er god.

I Helsepolitisk barometer, som i forrige uke ble presentert for fjerde år på rad, rangeres helse og omsorg på topp blant landets utfordringer. 44 prosent av respondentene mener dette er viktigst, og 52 prosent svarer at helsepolitikken avgjør deres partivalg i år.

Etter helse følger innvandring med 39 prosent og klima med 38 prosent i rangeringen over utfordringer.

Helsepolitisk barometer er en spørreundersøkelse som Kantar TNS står bak, i samarbeid med en rekke aktører innen helsevesenet, blant andre Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Norsk psykologforening. Her er holdningene til helsepolitiske spørsmål kartlagt gjennom svar fra ca. 2.100 personer over 18 år.

At helse og omsorg anses som viktigst av så mange, virker kanskje ikke overraskende. Det har selvsagt stor betydning for vår velferd at vi og våre nærmeste får hjelp når det trenges.

Men det har skjedd en utvikling. Spørsmålet om viktigste utfordring er stilt hvert år siden 2009, selv om barometeret i sin nåværende form bare er laget i fire år, og helsevesenet har hele tiden kommet blant de tre viktigste utfordringene.

De siste årene har imidlertid stadig flere satt helse på topp; fra 26 prosent i 2016 og altså opp til 44 prosent i år. Det kan være mange grunner til det; bekymring for tjenestene i en tid med stadig flere eldre, sykepleiermangel, korridorpasienter, sviktende eldreomsorg og krisen i fastlegeordningen.

Selv om de eldste er mest engasjert, er også de under 30 år blitt mer opptatt av helseutfordringene. I år kommer feltet på 2. plass blant de yngste i undersøkelsen, mens det i 2016 lå på 5. plass.

Nesten halvparten av befolkningen er i tvil om det offentlige helsevesenet alene kan dekke framtidas behov for helse- og omsorgstjenester. Samtidig sier et stort flertall – 67 prosent – at det viktigste ikke er hvem som leverer tjenestene, men at kvaliteten er god.

På spørsmål om hva regjeringen bør prioritere for å bedre situasjonen innen helse og omsorg, kommer «nok helsepersonell med riktig kompetanse» på topp. Hele 85 prosent mener mangelen på sykepleiere går på bekostning av pasientsikkerheten, en økning på 3 prosent fra i fjor.

Barometeret gir også interessante synspunkter på private versus offentlige helsetjenester. For tre av fire er det viktigere å få hjelp enn hvem som leverer den.

Hele 62 prosent mener at vi har et todelt helsevesen der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får. Et stort flertall mener dette er negativt, og at det bidrar til at forskjellene mellom folk øker.

Selv om barometeret i spørsmålene som stilles, ikke skiller direkte mellom tjenester levert av kommune og stat, er det mange funn som lokalpolitikerne bør merke seg. Foruten bemanningen og kvaliteten på de grunnleggende omsorgstjenestene, er det rom for andre forbedringer. Det gjelder for eksempel rehabilitering etter sykdom, der 23 prosent svarer at de ikke fikk et tilbud selv om de hadde behov for det.

Innen psykisk helsehjelp er det mye å gå på; bare 16 prosent mener at tilgjengeligheten er god.

Det kan også være helsegevinster i å legge bedre til rette for fysisk aktivitet. I barometeret oppgir over halvparten at mangel på initiativ er viktigste årsak til at de ikke er mer aktive.

 

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!