Et levelig kommunebudsjett

Også neste år skal Solberg-regjeringen bruke mer oljepenger enn noen gang. Over 230 milliarder kroner skal hentes ut fra «oljefondet» og inn i norsk økonomi. Fra den rødgrønne regjeringens siste år ved makten i 2013 og fram til neste år, har bruken av oljepengene økt med 85 prosent. Prisstigningen fra 2013 til august i år har vært på 13,5 prosent.

Pengebruken er innenfor den såkalte «handlingsregelen» som man i sin tid fant på, for ikke å tømme sparegrisen fullstendig. Men oljepengebruken får kritikk fra flere økonomer, ettersom Norge nå går langt bedre enn tidligere. Da er budskapet fra blant annet sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB og DNB Markets overfor E24.no at regjeringen burde holdt mer tilbake. Det handler både om at Norge på kort sikt kan trenge handlingsrom hvis det kommer et internasjonalt økonomisk tilbakeslag, og at landet på lang sikt trenger penger til å håndtere eldrebølgen.

Opposisjonen på Stortinget har rett når de hevder at kommuneopplegget er det dårligste på mange år, når det gjelder veksten i inntekter. Men løsningen regjeringen har funnet for kommunene, er en utvei den kanskje i større grad burde benyttet på hele budsjettet. Men fortsatt virker det umulig for rikspolitikerne å gjøre ubehagelige prioriteringer. Det kan koste svært dyrt når eldrebølgen slår inn om 10–15 år – særlig fordi Stortinget aldri har evnet å følge kommunesektorens gode eksempel: å sette av penger til framtidige pensjoner. Statsbudsjettet er innrettet etter et kontantprinsipp som er en dårlig løsning hva gjelder pensjon.

Kommune-Norge har de siste tre årene hatt en driftsmargin som har vært bedre enn noen gang i moderne tid. Disposisjonsfondene har vokst kraftig. Den store folkeveksten som har vært, har blitt håndtert med en ganske moderat vekst i gjelda som kommunene selv må betjene. Alle vesentlige indikatorer tilsier at kommuneøkonomien er bedre enn noen gang.

Det betyr ikke at alle får de tjenestene de ønsker, eller at det er penger til alle gode tiltak. Slik har det heller aldri vært. KS har også rett i sin kritikk i at handlingsrommet blir mindre. Særlig når man regner inn årets skatteinntekter, som regjeringen behendig prøver å ignorere når den skal framstille utviklingen neste år. Realiteten er at veksten blir marginal eller at det faktisk kan bli en reell nedgang, fordi skatteinntektene i år ser ut til å bli klart høyere enn ventet.

– Det er ikke sånn at fordi vi har en konjunkturoppgang, så vil det automatisk føre til en inntektsvekst i kommunesektoren, sa sjeføkonom i KS, Torbjørn Eika, til Kommunal Rapports nettutgave i sommer. Statsbudsjettet gir ham helt rett.

• Les også:KS frir til Stortinget

Her ligger også budsjettets store fare for kommunene. De som i dag har god kontroll på økonomien, og som ikke har falt for fristelsen til å bruke årets ekstrainntekter til drift – eller andre tiltak som øker driftsutgiftene på sikt – ligger godt an. De tåler en budsjetthøst hvor enten driftsmarginen må gå litt ned, eller det ikke lenger er plass til alle ønskelige tiltak.

Langt verre er det for kommunene som i dag sliter med den økonomiske kontrollen. Kommunal Rapports ukeavis omtalte sist uke Træna, som nå er to år på etterskudd med regnskapet. I en slik kommune vil det bli vanskelig å ha kontroll på 2019-økonomien, særlig når inntektene ikke lenger vil vokse som før. Men også andre kommuner, og først og fremst de små, kan få en tøff budsjetthøst.

Småkommunene er taperne i budsjettopplegget fra regjeringen. De har riktignok tidligere gjerne hatt bedre inntekter enn større kommuner, men mange småkommuner opplever også at inntektene fra eiendomsskatten fjernes raskt. Tilfeldige inntekter fra Havbruksfondet, som i beste fall dukker opp igjen høsten 2020 for knapt halvparten av kommunene, kan ikke oppveie for frafallet av de langsiktige inntektene fra eiendomsskatten.

• Les også:Fare på ferde for de små kommunene (lederartikkel)

Små kommuner kan derfor i høst særlig oppleve at det blir ekstra stramt i budsjettene. Men det betyr ikke automatisk at rammene er for små, slik for eksempel Sp hevder. I realiteten har de kanskje heller vært for store de siste årene. Det indikerer i alle fall driftsmarginen. Om kommuneøkonomien virkelig hadde vært presset, ville marginen ligget ned mot null. I stedet har den vært godt over 3 prosent, og KS venter nye gode resultater også i år.

Statsbudsjettet 2019 varsler likevel en ny økonomisk tid for Kommune-Norge. De beste økonomiske årene er forbi.

• Les også:Endetiden nærmer seg (kommentar)