Etter valget i 2019, rapporterte 44 kommuner at kirkevalget virket forstyrrende på det offentlige valget, skriver Lars-Petter Helgestad.

Etter valget i 2019, rapporterte 44 kommuner at kirkevalget virket forstyrrende på det offentlige valget, skriver Lars-Petter Helgestad.

Illustrasjonsfoto: NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Kirkevalget forstyrrer offentlige valg

Nå er muligheten her for å rydde opp i den uheldige sammenblandingen av kommunevalg og kirkevalg.

Kommunevalget i 2019 bør bli siste gang et internt valg i Den norske kirke foregår samtidig med et offentlig, politisk valg. En slik forstyrrende sammenblanding hører ikke hjemme i det moderne norske demokratiet.

Demokratiske valg hvor alle kan delta, bør ikke forstyrres av et internt valg for medlemmer i den lokale moskeen, Human-Etisk Forbund eller Den norske kirke. Velgere som ikke er kirkemedlemmer, bør få gjøre sin borgerplikt uten for eksempel å møte pågående valgfunksjonærer fra kirken på vei inn eller ut av det offentlige stemmelokalet.

Det er et godt prinsipp at valg for allmennheten alltid må foregå uforstyrret av andre interesser.

Etter at kommunevalget og kirkens interne valg ble avholdt samtidig og i tilstøtende lokaler i 2019, rapporterte 44 kommuner til Valgdirektoratet at kirkevalget virket forstyrrende på det offentlige valget. Ikke minst kirkens skilting og merking har forstyrret skiltingen til det ordinære valget, melder kommunene.

Det blir også meldt at kirkes valgmedarbeidere har vært påtrengende og forsøkt å «overtale» velgere til også å avlegge stemme i kirkens internvalg. En velger klarte til og med å legge stemmeseddelen sin i feil valgurne. Slike forstyrrelser har vært rapportert også fra tidligere kirkevalg.

Det er lett å forstå krefter i kirken som vil jobbe for at demokratiet i den gamle statskirken styrkes, og at medlemmenes innflytelse øker. Det har ført til en mer liberal kirke, og vil sikkert føre til viktige reformer også i framtida.

Mange kristne og humanister forstår likevel at økt valgdeltakelse i kirken er noe kirken selv må ta tak i – uten hjelp fra staten. Økt deltakelse og engasjement er noe alle i norsk organisasjonsliv ser som en viktig utfordring.

Det humanistiske livssynet forsvarer demokratiet både som ideal og praksis. Som vi har sett i USA nylig, er tilliten til valgsystemet avgjørende. Det er derfor et godt prinsipp at valg for allmennheten alltid må foregå uforstyrret av andre interesser – uansett om det er kommersielle, religiøse eller ideelle.

Et forslag til fornyelse av valgloven har nettopp vært på offentlig høring, og nå er muligheten her for å rydde opp i denne uheldige sammenblandingen. Human-Etisk Forbund har bedt valgminister Nikolai Astrup om å sørge for at interne valg i tros- eller livssynssamfunn ikke kan foregå samtidig med, og i nabolokalet til, offentlige valg.

Å flytte kirkens valg bort fra det offentlige valget vil også være et signal om at regjeringen tar den pågående prosessen med å skille stat og kirke på alvor.