Statsminister Erna Solberg (H) på NHOs årskonferanse onsdag. Foto: Martin Slottemo Lyngstad, NHO
Meninger

Grønt skifte i distriktene

Bedriftslederne på NHOs årskonferanse blir blanke i øynene av naturressursene i distriktene. Det er der det grønne skiftet må skje.

På den første NHO-konferansen i et nytt tiår, så de rundt 1.300 bedriftslederne, politikerne og andre samfunnsaktørene langt inn i framtiden.

Parisavtalen trer i kraft fra i år, og fram til 2030 har Norge og andre land forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent. Dette gir også næringslivet helt nye rammebetingelser, som bedrifter over hele verden legger til grunn for sine strategier – og finansnæringen for sine investeringer.

Klimamålene betyr at næringslivet må gjennom et grønt skifte – som allerede er i full gang. Nye næringer og bedrifter vokser fram, andre blir borte. Det vil skje store endringer.

Flere lokale og regionale politikere og ledere deltok på konferansen i Oslo Spektrum. De som vil henge med og utnytte mulighetene i det grønne skiftet, gjør lurt i å få med seg hvordan næringslivstoppene og rikspolitikerne tenker. Det de fikk høre er at framtiden for næringslivet ligger i distriktene.   

I mange andre land trekkes næringsutvikling og arbeidsplasser mot teknologimiljøer i de store byene. Norges store fortrinn er rike naturressurser som særlig finnes i distriktene – i havet, i skogen, i fjell og jord. Med ny fornybar energi fra vann og vind kan ny industri skapes. Olje og gass er det også plass til innenfor Parisavtalen, mener næringslivet og statsministeren, særlig hvis vi klarer å fange og lagre karbon.   

– Bedriftene må nødvendigvis ligge der naturressursene finnes. Hele landet må tas i bruk når 800.000 nye jobber skal skapes innen 2050, sa NHO-president Arvid Moss.

Forskningsleder Vibeke Nørstebø ved SINTEF framholdt at Norge er verdensledende på klimavennlig sjøtransport. Her går flere kystfylker foran og bruker sin innkjøpsmakt til å utvikle verdens første utslippsfrie hurtigbåter. Men det koster å utvikle grønn teknologi. Fylkesordfører Jon Askeland (Sp) i Vestland, som deltok på NHO-konferansen, er blant dem som etterlyser at staten bidrar med mer penger.  

Forskningsleder Vibeke Nørstebø ved SINTEF. Foto: Martin Slottemo Lyngstad / NHO

Nørstebø fortalte også om Norges store muligheter til å utvikle batterier og produsere hydrogen til transport. Hellesylt Hydrogen Hub i Geiranger fikk rett før jul 37,6 millioner kroner fra statlige Enova til å lage utslippsfri hydrogen til bruk i ferjer og cruiseskip på verdensarv-fjorden. SINTEF, vertskommunen Stranda og en rekke bedrifter deltar i konsortiet.

Her skal hydrogen produseres ved hjelp av vannkraft, men hydrogen kan også være et biprodukt fra vindkraft og solenergi – og fra fangst og lagring av karbon.

Slike samarbeid mellom næringsliv, forskning og offentlige myndigheter – lokalt, regionalt og nasjonalt – ble trukket fram av flere talere som nøkkelen til å lykkes med det grønne skiftet.

Statsminister Erna Solberg (H) lovet både pisk og gulrøtter for å nå målene i Parisavtalen.

– Alle disse virkemidlene har et klart mål. Det er rammebetingelser som skal gjøre det lønnsomt å være grønn i næringslivet, sa hun, og lovet fortsatt opptrapping av CO₂-avgiften.

For NHO var årskonferansen en del av arbeidet med et veikart for «Fremtidens næringsliv», som de skal legge fram før sommeren. Det vil bli spilt inn i partienes programprosesser og bli brukt i valgkampen i 2021.

Også i dette næringspolitiske innspillet er kjernen at Norge må satse på sine fortrinn – naturressursene, kompetansen og et samfunn basert på tillit. Samarbeid og gode rammebetingelser er nødvendig for å lykkes.

De samme tankene finner vi igjen i stortingsmeldingen om distriktspolitikken, som regjeringen la fram i fjor høst. Regjeringen vil legge til rette for investeringer, rekruttering av arbeidskraft, gode velferdstjenester, digital infrastruktur og transport av varene ut til markeder i hele verden.

I hvor stor grad regjeringen har, eller kommer til, å gjennomføre denne politikken vil bli heftig debattert. Men som jeg skrev da meldingen kom:

«Potensialet for privat verdiskapning gjør det troverdig at også høyresiden er reelt opptatt av distriktspolitikk og deler målet om at det skal bo folk over hele landet».

På NHO-konferansen bekreftet næringslivet selv at bærekraftig næringsutvikling i distriktene er avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet. Dette kommer til å gi kommuner og fylker både store utfordringer og store muligheter i det kommende tiåret. De som skal lykkes, må selv ha grønn kompetanse og være en aktiv samarbeidspartner som både stiller krav og legger til rette.

Også den tradisjonsrike NHO-middagen har gjennomgått et grønt skifte. Struts og krokodille er byttet ut med hønseføtter, restkjøtt av arktisk kje, tang og tare, nedfallsepler og ost i verdensklassen. Vel så eksotisk, men med langt kortere reise til bordet.

Stiftelsen Årets kokk (tidl. Bocuse d’Or Norge) er kulinarisk rådgiver for den bærekraftige menyen, og kokkene har brukt all sin kunnskap til å lage et velsmakende måltid av råvarer fra hele landet – som ellers sjelden blir brukt.

Slik reduserer næringslivstoppene matsvinn og sitt klimaavtrykk. Det tyder på at de mener alvor.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.