Et overflødig lovforslag

Regjeringa foreslår at det skal legges vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen eller vertsfylket ved søknad om å opprette eller endre en privatskole. Det er et nærings- og distriktsfiendtlig lovforslag som ikke gir det regjeringa vil ha: lokalt folkestyre.

Et eksempel: Den private, yrkesfaglige Campus BLÅ videregående skole i Brønnøysund ble etablert i 2018 i samarbeid med havbruksnæringa. Den har hatt høye søkertall, høy jenteandel og null elevfrafall. Alle elever som har fullført vg2, har tatt videre utdanning eller er ute i praksis.

Campus BLÅ er en suksesshistorie som svarer på flere av utfordringene fullføringsreformen peker på, og som det er tverrpolitisk enighet om å løse.

Campus BLÅ har hatt sterk lokal støtte fra Helgeland-kommunene siden oppstarten. Flertallet i Nordland fylkesting har vært negative like lenge.

Brønnøy kommune og de fem omkringliggende Helgeland-kommunene er enten styrt av Ap eller Sp. De samme partiene har makta i fylkeskommunen. Fylkene har ansvar for videregående opplæring. Ville det blitt mer lokaldemokrati om man skulle lagt vesentlig vekt på vertsfylkets syn på opprettelsen av skolen?

Campus BLÅ-saken viser hvor urimelig lovendringsforslagene kan slå ut for en skole som både tetter kompetansegapet og bidrar til å holde ungdommen i distriktet.

Privatskolesektoren har samme engasjement for sine elever og for kontinuerlig skoleutvikling som den offentlige skolen. Sektoren trenger en nasjonal politikk med likebehandling av søkere i ulike kommuner og fylker ut fra objektive kriterier, ikke ut fra skiftende lokale eller regionale politikeres oppfatninger.

Kunnskapsdepartementet understreker at forslaget ikke betyr at vertskommuner og -fylker nå får vetorett. De sier at «særskilte hensyn» og «særlige tilfeller» kan tilsi at en privatskole bør få godkjenning selv om vertskommunen eller vertsfylket er negativ, og nevner distriktspolitiske hensyn som et eksempel.

Abelia og NHO mener at lovforslaget svekkes av at begrepene «særskilte hensyn» og «særlige tilfeller» står uten nærmere presisering. De private skolene har hele landet som inntaksområde.

Hva legger departementet i distriktspolitiske hensyn? Skal nasjonale organ kunne overstyre lokale eller regionale vedtak når hensikten bak lovendringsforslaget ser ut til å være mer makt til lokalt eller regionalt nivå? Hva med demografiske forhold som å opprettholde bosetting og unngå hybelelever?

Vi har en jobb å gjøre i Norge med å tette kompetansegapet i en rekke sektorer. NHOs kompetansebarometer som ble lagt fram nylig, viser at to av tre bedrifter mangler riktig kompetanse, og at seks av ti bedrifter trenger folk med fag- og svennebrev.

Mangel på riktig kompetanse betyr tapt verdiskaping. Næringspolitiske, distriktspolitiske og demografiske forhold er ofte ulike sider ved samme sak.

Vi mener at den gjeldende privatskoleloven gir tilstrekkelig politisk handlingsrom ved søknader om opprettelse eller endring av private skoler. Regjeringa har dermed fremmet et overflødig lovforslag som heller ikke gir mer lokalt folkestyre.