Direktørene tar kaka

Millionfesten i Helse-Norge ble en vekker for mange. Når helsedirektører tjener mer enn statsministeren, samtidig som brukte bleier gjenbrukes, sier det mye om prioriteringene i velferdsstaten.

Tilstanden i Kommune-Norge er ikke stort bedre.

Mange kommuner kutter nå dypt i helse, skole og velferd for å få budsjettene til å gå opp. Samtidig tjener kommunedirektørene fortsatt millionlønninger.

I 2024 hadde topplederne i landets 30 største kommuner en gjennomsnittslønn på over 1,75 millioner kroner – langt mer enn en stortingsrepresentant.

Budskapet fra kommunene er at statlige overføringer ikke strekker til, og Rødt er ikke uenig i det. Likevel forteller lønnsnivået i toppledelsen en annen historie.

Nylig ga KS, kommunenes interesseorganisasjon, ut et debatthefte som kommunene skal diskutere. Der oppfordres de til å omstille, effektivisere og i noen tilfeller kutte eller slå sammen tjenester for å spare penger.

De tar også til orde for at kommunene skal få mer handlingsrom. Bak dette ønsket ligger et tydelig budskap: KS vil fjerne rettigheter og lover som staten har pålagt kommunene.

I praksis vil det bety dårligere tjenester for dem som trenger det mest, som personer med nedsatt funksjonsevne eller elever som er avhengig av forsvarlig bemanning i skolene.

Mens KS oppfordrer kommunene til å legge ned skoler, og ansatte i helsesektoren tvinges til å løpe fortere, ender penger som kunne gått til velferd i millionlønninger.

At KS ikke foreslår å se på lederlønningene som en del av omstillingen, kan få en til å spørre: Hvem snakker organisasjonen egentlig for?

Alle kommuner er medlemmer av KS, og medlemskapet koster. Samlet betaler kommunene over 300 millioner kroner årlig fra innbyggernes skattepenger.

For en slik sum burde KS representere innbyggernes interesser. Når millionlønninger prioriteres framfor velferdstjenester, blir det klart hvem KS egentlig taler for.