Dette blir altfor enkelt, Bernt!

I spalten Bernt svarer uttaler professor emeritus Jan Fridthjof Bernt seg om formannskapets adgang til å godkjenne nye stillinger på leder- og mellomnivå i en kommune. Svaret er unyansert, ufullstendig og mangler viktige perspektiver.

Det er mange grunner til at kommuneloven § 13–1 første ledd fastsetter at det er kommunedirektøren selv som leder administrasjonen.

Denne regelen gir kommunedirektøren lovhjemmel til også å organisere administrasjonen, herunder egen ledergruppe.

Dersom kommunen finner det hensiktsmessig, kan kommunen riktignok vedta delegasjonsbestemmelser som gir kommunedirektøren rett til å organisere stillinger på leder- og mellomnivå, men etter vår oppfatning følger dette altså allerede av § 13–1 første ledd.

Kommunedirektøren trenger et faglig handlingsrom for å utføre sine oppgaver. Herunder er valg av egen ledergruppe viktig for å kunne utføre arbeidet.

Den alminnelige rollefordelingen mellom politikk og administrasjon tilsier at folkevalgte ikke fastsetter delegasjonsbestemmelser som gir politikerne i formannskapet rett til å styre kommunedirektørens valg, som sammensetning av ledergruppen.

Rekrutteringshensyn taler i samme retning. Det er sannsynlig at mange kommunedirektører vil være skeptiske til å søke seg til stillinger hvor formannskapet fastsetter organiseringen av kommunedirektørens ledergruppe.

Slike delegasjonsbestemmelser – som gir formannskapet rett til å overprøve kommunedirektørens vurderinger – samsvarer dårlig med de prinsippene om ansvarsfordeling mellom administrasjon og folkevalgte som lovgiver var opptatt av i kommuneloven fra 2018.

Det samsvarer heller ikke godt med rettsutviklingen for øvrig, blant annet uttrykt ved at kommunedirektøren etter § 13–1 sjuende ledd har «det løpende personalansvaret».

Dersom Bernt med uttalelsen mener at formannskapet gjennom delegasjonsbestemmelser også kan kreve å godkjenne hvilken konkret person som har en stilling eller rolle – for eksempel i ledergruppen – er hans svar åpenbart i strid med kommuneloven § 13-1, sjuende ledd.

Å ansette person A eller B, herunder også å fastsette hvem som skal være en del av ledergruppen, ligger åpenbart til kommunedirektørens løpende personalansvar.

Vi anbefaler at representanter fra de folkevalgte og kommunedirektøren har løpende samtaler og møter for å drøfte og evaluere hvordan samspillet mellom politikk og administrasjon fungerer.

Her kan også organiseringen av ledergruppen drøftes, og folkevalgte kan gjennom dette få innflytelse uten at styringen fratas kommunedirektøren.

Å organisere slike mer uformelle arenaer er også ett av tiltakene for å få til et bedre samarbeid generelt.

Dette blir også anbefalt i FoU-rapport fra UIA Senter for anvendt kommunalforskning i rapporten Styrket lederskap i kommunal sektor – gjeldende rett, roller og rolleforståelse mellom folkevalgte og kommunedirektøren.

Den typen delegasjonsbestemmelser som Bernt omtaler, vil etter vår oppfatning kunne være ødeleggende både for et godt samspill og en god rolleforståelse i kommunene.

Dersom Bernt har ment å gi uttrykk for at formannskapet kan kreve å godkjenne den generelle organisasjonsstrukturen eller organisasjonskartet for den administrative ledelsen, har han sannsynligvis sine ord i behold. 

Denne adgangen har trolig den folkevalgte ledelsen fortsatt, fordi kommuneloven sier at det er de folkevalgte som leder kommunen.

KS vil imidlertid anbefale folkevalgte å unngå detaljert styring av hvordan kommunedirektøren organiserer sin ledergruppe.

Når kommunen ledes av folkevalgte, gir det imidlertid også en rett til å kunne velge løsninger som strider mot både KS’ anbefalinger og prinsipper og utviklingstendenser i kommuneloven fra 2018.

Den folkevalgte ledelsen strekker seg imidlertid ikke så langt at folkevalgte kan bestemme hvem som skal sitte i kommunedirektørens ledergruppe.