Det er ikke skrap, men framtidens råvarer

Da jeg bygde hytte på Hitra, møtte jeg utfordringer da jeg skulle rydde og kaste alt skrapet. 

De eldre innbyggerne der fortalte hvor enkelt det var å kvitte seg med skrap før i tiden. Da kom små båter som la til på brygga, samlet inn skrapjern og tok det med seg videre til større mottak. Alt ble gjort opp kontant. Enkelt og direkte. De skjønte det at jern og metall hadde verdi.

Det henger likevel fortsatt igjen en forestilling om «skraphandleren» med kontanter i baklomma og et frynsete rykte. Men den tiden er over.

Jeg har jobbet i bransjen i mange år, og det er ingen tvil om at vi har tatt enorme steg. Det vi driver med i dag, er noe helt annet enn det mange tror. Det har gått fra å være søppel til å ta vare på verdier.

Norge genererte 11,1 millioner tonn avfall i 2023. Det tilsvarer 2 tonn per innbygger hvert år. Mye av dette er metaller og materialer som kan brukes på nytt, hvis de håndteres riktig. Det som før ble sett på som skrap, er i dag råvarer industrien er helt avhengig av.

Vi diskuterer energimangel og tilgang på råvarer som om det ikke angår oss. Samtidig lar vi store verdier gå tapt hver eneste dag, rett foran nesa vår. Metall som kunne gått rett tilbake i produksjon, ender opp som dårlig sortert avfall. Det er ikke mangel på ressurser som er problemet. Det er hva vi gjør med dem.

I nord ser vi det ekstra tydelig. Mange store prosjekter og investeringer innen industri og infrastruktur betyr økt aktivitet og enorme mengder materialer i omløp.

Et eksempel er rivingen av Bodø Lufthavn, det største prosjektet Avinor har gjennomført siden byggingen av Gardermoen. Her tok Stena Recycling hånd om alt av jern og metall. Materialene ble demontert, sortert og sendt til 7Steel for omsmelting og kommer tilbake som armeringsjern i nye bygg og i selve rullebanen.

I dag jobber det ingeniører, fagarbeidere og spesialister med materialanalyse, logistikk, dokumentasjon og kvalitetssikring. Dette er en bransje som krever både erfaring, praktisk forståelse og god utdanning

Likevel møter bransjen fortsatt skepsis. For eksempel om at alt havner samme sted og at ikke alle aktører er like ryddige. Nettopp derfor er det viktig å være tydelig på hvordan vi faktisk jobber, og hva det betyr for miljøet og samfunnet.

Produksjon av nye metaller krever enorme mengder energi. Når vi gjenvinner, kutter vi både kostnader og utslipp samtidig. Metallgjenvinning kan redusere energibruken kraftig. For aluminium kan besparelsen være opptil 95 prosent. Dette er positivt både for økonomi og miljø.

Men vi kan ikke løse dette alene. Hver gang materialer blir sortert feil, mister vi verdier. Ressurser går tapt og muligheter forsvinner. Vi er helt avhengige av at både næringsliv, offentlig sektor og folk flest tar ansvar. Vi må forstå hva vi faktisk kaster fra oss.

Det er på tide å slutte å kalle det skrap. Det er framtidens råvarer.