Forslag til kraftskatter vil hindre grønne investeringer

Med den store vindkraftmotstanden som bakteppe, er det behov for å se på oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftverk som et godt alternativ. Det var dette utvalget burde fokusert på, heller enn å angripe den lokale og regionale kompensasjonen, slik det nå er foreslått med å avvikle konsesjonskraftordningene.

Utvalgets forslag vil i stedet hemme utbygging av fornybar energi dersom det blir vedtatt.

Hovedkritikken mot rapporten er at den ikke løser det grunnleggende problemet. Kraftbransjen mener at innretningen på grunnrenteskatten fører til at samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter er bedriftsøkonomisk ulønnsomme. De er også redde for at forslaget torpederer lokal vilje til å legge til rette for kraftproduksjon. Dette ser man i vindkraftdebatten, hvor næringen legger igjen lite lokalt.

Lokal aksept er en stor utfordring. Lokal og regional kompensasjon for naturinngrepene til kraftproduksjon har vært en samfunnskontrakt mellom distriktene og byene som mottar kraften i 110 år.

Når utvalget nå foreslår å fjerne den direkte kompensasjonen og heller la staten omfordele kraftpengene i etterkant, forsvinner koblingen mellom naturinngrepet og den lokale og regionale kompensasjonen. Resultatet blir lavere interesse for å stille naturen til disposisjon.

Når utvalget sier at kommuner og fylkeskommuner kan få akkurat like mye som før, er det en sannhet med modifikasjoner. Forslaget gir staten full kontroll over alle kraftinntekter, da de vil overføre midlene i etterkant. Staten kan dermed lettere avveie disse inntektene mot andre overføringer. I verste fall forsvinner kompensasjonen gradvis over tid.

Kraftfylka mener derfor at regjeringen må skrinlegge forslaget om å avvikle konsesjonskraften, og heller lytte til kraftbransjen. Det er tross alt de som skal investere.