Er omsorgsboligen planlagt med tanke på fremtidige hjelpemiddelinstallasjoner, kan Nav installere gode løsninger, skriver Dag G. Marthinsen. Bildet er fra demonstrasjonsboligen Almas hus i Oslo. Foto: Erlend Aas, NTB scanpix

Å bygge omsorgsboliger krever god planlegging

Debatt. Tverrfaglighet i planlegging av omsorgsboliger sikrer gode løsninger for dem som skal bo og jobbe der.
8.11 2019 08:58
Vår erfaring er at det å bygge omsorgsboligen slik at den er tilgjengelig for fremtidige hjelpemidler, lønner seg.

Antall eldre vil øke betraktelig i årene fremover. Mange ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, men for dem som ikke kan det, er omsorgsboliger et alternativ.

I årene som kommer, vil behovet for omsorgsboliger øke. Boligene må være gode både for beboerne og for dem som skal jobbe der. Tverrfaglig samarbeid mellom byggteknikk, arkitekter, kommunal helsesektor og Nav Hjelpemiddelsentral bidrar til dette.

Kommunen har hovedansvaret for den lokale boligpolitikken, blant annet for å bygge omsorgsboliger.

Mange beboere i omsorgsboliger vil ha behov for hjelpemidler. Dette kan være alt fra rullator og rullestol til fastmonterte hjelpemidler som ulike heisløsninger, spesialtoalett og støttehåndtak. Nav Hjelpemiddelsentral har ansvar for å låne ut disse hjelpemidlene.

Vår erfaring er at det å bygge omsorgsboligen slik at den er tilgjengelig for fremtidige hjelpemidler, lønner seg, fordi ombygging er krevende og mer kostbart enn å bygge tilrettelagte boliger fra starten av. Med tilrettelagte boliger menes boliger tilrettelagt for beboere og den pleien som kan finne sted.

Hjelpemiddelsentralene har ingen formell rolle i utvikling og prosjektering av omsorgsboliger, men har kompetanse på teknisk tilrettelegging av boligen. Det betyr at kommunene som byggherrer kan kontakte hjelpemiddelsentralen som et rådgivende organ.

Hjelpemiddelsentralen kan gi innspill om utforming av omsorgsboliger, slik at de blir mest mulig fleksibelt utformet og tilpasset beboeres fremtidige hjelpemiddelbehov.

Tek 17, som er forskriften for plan- og bygningsloven, har som målsetting å ivareta universell utforming og gode omgivelser for beboerne. Denne standarden er utformet som et minstekrav. Nav erfarer at omsorgsboliger oppført etter minstekravene i forskriften ikke gir gode nok løsninger for dem som skal bo der i et livsløpsperspektiv.

En god omsorgsbolig har tilstrekkelig plass til fastmontering av hjelpemidler når disse blir nødvendige. Fastmontering av hjelpemidler krever også et materialvalg i vegger og tak som tåler en slik belastning.

Materialvalget er også viktig for akustikken i boligen. Ulike materialer gir ulike akustiske forhold. Hjelpemiddelsentralen kan bidra med innspill som gjør at boligen får et godt lydmiljø.

 Er omsorgsboligen planlagt med tanke på fremtidige hjelpemiddelinstallasjoner helt fra planleggingsfasen, kan Nav installere gode løsninger som innebærer økt selvstendighet for beboer og redusert fysisk belastning for ansatte.

Nav Hjelpemiddelsentral, i alt 17 i landet, skal bistå i saker som krever utredning, tilpasning og tilrettelegging, samt å bidra til kompetanseheving i kommunen. Nav Hjelpemiddelsentral har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til funksjonshemmede i sitt fylke, og er ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre som har ansvar for å løse funksjonshemmedes utfordringer.

Nav Hjelpemiddelsentral samarbeider tett med kommunene når det gjelder individuell tilrettelegging av bolig. De har god kompetanse om boligtilrettelegging, kunnskap om sammenheng mellom individuell tilrettelegging og fleksibel utforming og innsikt i relevant lovgivning og regelverk.

Hjelpemiddelsentralene vil gjerne delta i planleggingsfasen av omsorgsboliger, slik at disse bygges til beste for alle parter.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.