UDI oppfordrer kommuner der driftsoperatører legger inn anbud på mottak for beboere med særskilte behov, til å gå i dialog med selskapet. Illustrasjonsfoto: Jostein Vedvik
UDI oppfordrer kommuner der driftsoperatører legger inn anbud på mottak for beboere med særskilte behov, til å gå i dialog med selskapet. Illustrasjonsfoto: Jostein Vedvik
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Vi trenger botilbud for beboere med særskilte behov

Utlendingsdirektoratet lyser i disse dager ut et nytt anbud for beboere med særskilte behov. Vi ønsker en god dialog med den potensielle driftsoperatøren og kommunen.

Halvparten har allerede fått opphold i Norge, men venter fortsatt på kommuner som ønsker å bosette dem.

Tidlig høsten 2018 fikk de aktuelle beboerne et ufortjent dårlig rykte. Noen svært få av dem hadde en utagerende oppførsel, men var ikke til skade for andre personer. Det er selvsagt uheldig og kan virke skremmende. Men lokale medier i Østfold blandet dette sammen med oppførselen til andre beboere som bodde i disse boligene fra før av, slik at leserne fikk et mye verre inntrykk av dem enn sant er.

Hvis en potensiell driftsoperatør leverer inn et anbud om å drive slike boliger i ditt nabolag, bør du i første omgang søke informasjon hos dem. Anbudsfristen er 25. januar, og kunngjøringen vår er tilgjengelig i databasen for offentlige innkjøp.

Etter det vil vi bruke et par måneder på å vurdere de ulike anbudene før vi inngår kontrakt med det beste tilbudet. I denne perioden vil vi besøke de stedene som er kvalifisert og ha en god dialog med kommunen og den potensielle driftsoperatøren.

Vår vurdering er at det er bedre å fordele de om lag 20 beboerne på flere bygninger istedenfor å samle alle i én bygning. I det nye anbudet setter vi derfor som krav at de skal fordeles på minst tre bygninger, som kan ligge i én eller to separate kommuner.

Vi setter samtidig høyere krav til minimumsbemanningen i boligene. Dette vil selvsagt bli dyrere, men vi mener det er nødvendig for å få dette på plass.

De fleste som skal jobbe der, må ha miljøterapeutisk bakgrunn og ha erfaring med botrening, selvbildebygging, struktur, konflikthåndtering og livsmestring.

Så å si alle kommunene i Norge har egne innbyggere som sliter med rus og psykiatri. Så lenge helsevesenet ikke anser dem som så syke at de må legges inn, må kommunen håndtere dette på best mulig måte – både for dem det gjelder og nabolaget.

I så måte skiller ikke disse beboere seg ut. De har krav på et botilbud fra Utlendingsdirektoratet. Istedenfor at de skal bo i et vanlig asylmottak, legger vi oss på samme linje som Kommune-Norge med boliger med høy bemanningsgrad.

Kommunen vil få et vertskommunetilskudd for å dekke sine tjenester for disse beboerne.

Halvparten har allerede fått opphold i Norge, men venter fortsatt på kommuner som ønsker å bosette dem. Noen få har saken sin til behandling hos UDI, mens resten har fått avslag og skal reise fra Norge.

Enkelte kan ha dårlig psykisk helse, utfordringer med impulskontroll, samspill med andre beboere eller utagering, og kan utgjøre en fare for sin egen sikkerhet og eventuelt andre beboere og ansattes sikkerhet. Men de fleste gjør lite ut av seg.

UDI vil følge tett opp tilbudet med driftsoperatøren og ha samarbeidsmøter med kommunen. Driftsoperatøren skal legge opp til informasjonsmøte med innbyggerne og ha nær kontakt med naboene.