Annonse
Debatt
De som trenger oss mest, får ikke den hjelpen de trenger
Når én innbygger mottar 157 vedtak fra Nav over noen få år, er det grunn til å spørre om systemet hjelper mennesker videre, eller gjør livet mer komplisert enn nødvendig.
Publisert
Sist oppdatert
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Når tjenester, regelverk og datasystemer ikke henger godt nok sammen, går det utover dem vi er til for: De som trenger mest hjelp.
Kompliserte styringsstrukturer, fragmenterte tjenester og begrensede muligheter for informasjonsdeling gjør det vanskelig å gi helhetlig og treffsikker oppfølging. Derfor har Ekspertutvalget for Nav og Folketrygdutvalget en viktig oppgave foran seg.
Over 70 prosent av arbeidstiden går med til å finne, registrere og hente informasjon i ulike datasystemer. Tiden brukes på systemene fremfor innbyggerne. Ressursinnsatsen gir for liten verdi for dem den er ment å hjelpe.
De mest utsatte innbyggerne mottar sjelden hjelp fra Nav alene. De trenger ofte bistand fra flere tjenester samtidig. Da må også systemene rundt dem gjøre det mulig å jobbe mer helhetlig enn i dag.
En innbygger og 157 vedtak. Vi kaller ham Ola. Han heter egentlig noe annet, men historien hans er ikke unik.
Ola har i perioder mottatt arbeidsavklaringspenger, men ytelsen har ikke vært høy nok til å dekke nødvendige utgifter. Over ti år har han mottatt 157 vedtak om sosialhjelp fra Nav i Bydel Gamle Oslo.
De kommunale vedtakene supplerer statlige ytelser gjennom folketrygden. Dette illustrerer hvor ressurskrevende dagens system er, både for innbyggeren og for Nav. Oppmerksomheten flyttes fra avklaring og utvikling til forvaltning av regelverk og vedtak.
I 2022 mottok Ola 50 utbetalinger fra Nav. Han fikk arbeidsavklaringspenger 28 ganger og sosialhjelp 22 ganger. For en person med helseutfordringer og en krevende livssituasjon skaper dette økonomisk uforutsigbarhet.
Hvordan kan vi hjelpe mennesker som Ola til å bruke energi på egen helse og arbeidsevne, i stedet for å bekymre seg for økonomien?
For mennesker med sammensatte behov handler utfordringene sjelden bare om inntekt. Ofte handler de også om helse, bolig, utdanning og arbeid. Likevel er systemene våre i stor grad bygget opp rundt enkeltordninger og enkeltsektorer.
Fragmentering gir dårligere tjenester. Historien til Ola er ikke et unntak.
Fragmentering gir dårligere tjenester. Historien til Ola er ikke et unntak.
Landsomfattende tilsyn viser at Nav-kontorer får avvik knyttet til kartlegging og individuell tilpasning av tjenester. En viktig årsak kan være at bistanden er delt mellom ulike regelverk, systemer og forvaltningsnivåer.
Resultatet er at innbyggerne risikerer dårligere oppfølging, samtidig som ansatte bruker mye tid på det som ofte omtales som «detektivarbeid» for å finne nødvendig informasjon. Tid som heller burde vært brukt på mennesker.
Ola tar ofte kontakt med Nav via chat. Noen ganger får han svar der, andre ganger blir han oppringt. Årsaken er at statlige spørsmål kan besvares og journalføres digitalt, mens kommunale spørsmål ofte må håndteres på andre måter.
Det er ett av mange eksempler på hvordan dagens organisering skaper ekstra arbeid for ansatte og en mindre oversiktlig tjeneste for innbyggerne.
Kompliserte styringslinjer. Ved Nav Gamle Oslo arbeider statlig og kommunalt ansatte side om side i integrerte team. De følger opp de samme innbyggerne, løser de samme oppgavene og inngår i den samme ledergruppen. Likevel er rundt 40 prosent av medarbeiderne ansatt i statlig linje.
Vi har tillitsvalgte i to linjer og verneombud i to linjer. Innbyggerne finansierer i praksis to styringslinjer rundt én tjeneste.
Når ansatte utfører de samme oppgavene for de samme innbyggerne, bør organiseringen i størst mulig grad understøtte fellesskapets mål: Bedre tjenester og mer effektiv bruk av ressursene.
Innbyggerne er ikke opptatt av om hjelpen kommer fra en statlig eller kommunal styringslinje. De er opptatt av om hjelpen virker.
Navs motto er «Vi gir mennesker muligheter». Hver dag møter jeg ansatte som gjør sitt ytterste for å hjelpe mennesker med sammensatte behov.
Likevel skaper fragmenterte tjenester, kompliserte styringsstrukturer og mange datasystemer stor frustrasjon, særlig når konsekvensene rammer dem som trenger hjelpen mest.
Vi skylder de mest utsatte innbyggerne et system som henger bedre sammen. Innbyggerne trenger ikke flere grenser mellom tjenester, systemer og forvaltningsnivåer. De trenger en offentlig sektor som evner å samarbeide rundt deres behov.
Ekspertutvalget for Nav og Folketrygdutvalget har nå en viktig mulighet til å redusere unødig kompleksitet. De som trenger mest hjelp, trenger ikke flere vedtak, flere systemer eller flere organisatoriske grenser. De trenger tjenester som henger sammen.
